Jeg tror helt seriøst at noe er etter meg, at denne prosessen med å igjennomgå fortiden min bringer frem ting jeg sikkert ikke skal gå innpå. Jeg våknet klissvåt i sengen, sittende i panikk og hørte at mamma gikk på jobb, og klarte å hente meg innigjen og forstå at det bare var en drøm. Jeg måtte bytte alle klærne for ikke å fryse ihjel, etter å ha vært vitne til ett mord og alt var så virkelig.
I denne drømmen fikk jeg alt med meg, jeg ringte politiet og alt. Noen tok med seg noen jeg tydeligvis hadde ett nært forhold til ned på ei kai med tvang og skulle kaste han på sjøen, jeg sprang etter og gjemte meg der, og på enden av drømmen så kom denne skikkelsen tilbake bak meg, og gleden var så stor. Det eneste jeg kan forstå er at denne skikkelsen var Sebastian, men i mine drømmer ligner menneskene ikke på disse i virkeligheten noen ganger. Jeg har altså vært vitne til mord, og i går drømte jeg at jeg hadde blogget om sprekken jeg hadde men ikke fortalt vesentlige mennesker i livet om at jeg hadde sprukket på amfetaminen. I drømmeland der går virkelig alt an!
Jeg blir fortalt at disse drømmene vil roe seg ned og bli færre av, og jeg må ærlig innrømme at jeg gleder meg til dette. Jeg har alltid drømt vilt men jeg trodde det var rusen som ga meg disse ville opplevelsene også om natten, jeg trodde det ville gå over når livet roet seg ned og alt var på stell, men nå virker det som det bare blir enda værre! Det er nesten så jeg lurer på hva disse drømmene betyr noen ganger, de er så ekte og jeg våkner i en så stor panikk at det går lenge før jeg innser hvor jeg er og at jeg er trygg i min egen seng.
jeg er mest av alt takknemlig for at jeg nå kan gå tilbake til mitt normale liv, rister av meg nattens drama og går videre, uten å måtte gå på avhør i en mordetterforskning. Det er snart helg folkens! 
Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
