Hangover fra en annen verden

Reklame | Ellos.no

I natt har det virkelig toppet seg disse marerittene om alkohol og fest, og jeg har drømt om kamerater jeg ikke har sett på iallefall 10år nå, jeg fatter ikke hvor det kommer ifra, men det er så ekte at jeg våkner litt fyllesjuk og sliten i hodet hver morgen når jeg egentlig skulle vært veldig frisk og uthvilt. I natt drømte jeg også om å bli oppdaget, tankene om å starte helt på nytt på disse dagene jeg har som edru og skammen som gjør at jeg ikke en gang tør å gå ut når jeg ruser meg. Det var stor partyfaktor hele natten, og i min stil så sendte jeg tilogmed folk på butikken for meg for å handle neste ladning, og jeg drømte om dette suget og behovet som alltid har vært der. Den evige karusellen etter mer og stresset ved å skaffe rusen. Jeg har med andre ord ikke hatt en særlig god natt, og det er lenge siden jeg har hatt en natt uten å drømme om sprekking og alkohol. Jeg har nå fått høre at dette går i perioder, og at jeg er inni den værste tiden med tanke på dette, og jeg krysser alle fingre for at dette stemmer. Det er som om underbevisstheten min sier at jeg ikke kommer til å klare det uannsett, så jeg bare kan gi opp, og at jeg kommer til å være den jeg har vært uannsett. Det er ubehagelig å hele tiden bli mint på hvordan det faktisk hadde føltes om jeg faktisk sprakk og jeg trenger ikke denne påminnelsen. 

Jeg skal atter en gang på legekontoret og ta prøver til kreftlegen i Førde. Etter behandlingen med gift 4 ganger så har jeg nesten ikke tatt prøver, og føler meg ikke lenger som deres nålepute, som jeg har gjort før. Det føles godt å ikke være på legekontoret flere ganger for uka, og jeg håper jeg er på bedringens vei. Jeg eier ikke matlyst, og det går alvorlig lang tid mellom hver gang jeg får lyst på mat. Jeg er redd dette vil påvirke kroppen, så jeg gjør alt for å skjerpe meg, så i går handlet jeg inn ting jeg vet frister og satser på at matlysten sniker seg tilbake igjen! Jeg har alltid slitt med matlysten å det å få i seg mat, men akkurat nå har jeg blodet som en trussel om jeg ikke spiser og gjør alt for å slippe flere sykehusbesøk og den reisen der 🙂

Jeg håper jeg får byttet bloggnavn også snart, og det er på vei! Så jeg får delt denne bloggen og spre den ut 🙂 ha en fantastisk Torsdag dere!

 

 

Sportsbh fra puma på ellos! <3

Puma sportsbh!

Jeg er så fuckings stolt!

Overskriften taler for seg selv! Jeg er så stolt over meg selv og gruppa at jeg snart sprekker her jeg sitter. Jeg blir fylt med energi og smiler fra øre til øre! Jeg føler jeg gjør noe riktig og viktig med livet mitt, jeg føler jeg har funnet en sjelefred og en plass å tømme meg på, jeg føler jeg kan være åpen ærlig og rusfri i ett miljø som tar meg som jeg er, også med alle feilene jeg har, jeg føler at jeg finner trygghet og støtte med mennesker jeg kansje aldri har utvekslet ett eneste ord med, vi tar hverandre som vi er og er der av akkurat samme grunn. Man føler man kan åpne seg mer når man vet man har samme utgangspunkt og man vet at de andre sitter med samme følelser som en selv, og denne gruppa betyr alt for min rusfrihet og uten den hadde det blitt ensomt å gått og bært på hjertesorgen aleine. Det jeg gjør akkurat nå er historie! Jeg gjør det lettere for meg selv og andre å være en sliter, fordi vi slipper å gjøre det aleine. Vi gjør noe sammen nå som systemet rundt oss aldri hadde klart å oppnådd på tross all hjelp i verden, fordi vi sitter på enorme mengder med kunnskap og erfaring dem aldri vil besitte! Vi er verdifulle i arbeidet med mennesker som oss, og samfunnet rundt oss burde brukt oss mer effektivt i arbeidet for å bekjempe denne sykdommen dette er! 

Dette burde bli ansett på som en sykdom som alle andre sykdommer, og det burde bli brukt masse ressurser for å støtte disse områdene! Menneskene kan bli enorme ressurser for samfunnet, så det hele er verdt det. Jeg liker å betegne mitt rusmisbruk som en sykdom, ikke fordi det gjør det lettere å bortforklare meg selv, for jeg selv er fullstendig ansvarlig for min rus, men fordi jeg vet jeg ikke har ment å bli slik, at dette er en sykdom som ligger i genene mine og som har tatt overhånd på livet mitt, og jeg har i utgangspunktet ikke hatt tjangse å klare meg. Det er en årsak bak alle disse dårlige beslutningene jeg har tatt igjennom årene, og det er en grunn til den dårlige oppførselen der jeg har vært egoistisk og rusavhengig, det er lettere for meg å takle det slik, når jeg vet dette er en sykdom. Jeg kommer til å være rusavhengig resten av livet mitt, og jeg er villig til å leve som en avhengig 🙂 bare jeg ikke er en rusbruker, så har jeg klart meg! Jeg er bare i startgropen av denne prosessen og har uendelig masse mer å lære, men jeg føler at alt jeg har gjort i denne perioden har gitt resultater og jeg jobber aktivt for å minne meg på hver eneste dag hvorfor jeg gjør dette! 

Jeg ønsker å være den beste utgaven av meg selv nå resten av livet mitt, jeg ønsker ikke å bli husket som en alkoholiker, jeg ønsker å bli husket for den personen som klarte å snu med alle odds imot seg, jeg ønsker å bli husket for den som aldri ga seg og som i samme slengen hjalp andre mennesker! Dette er så viktig for meg! Og jeg brenner i sjelen! Jeg har det helt fantastisk i kveld og føler meg betydningsfull! 

 

 

Det begynner å ligne ett liv det her <3

Reklame | Ellos.no

Nå er alt klart for kvelden og gruppe igjen, og jeg er for første gang på lenge fornøgd med dagens innsats! Jeg har kjørt ut litt klær og har planer om å gå igjennom hele skapet mitt og gi bort klærne som er altfor små for meg! Det skal så lite til når man har lite ifra før, og jeg oppfordrer alle til å gjøre det samme! Man får ryddet i sine egne skap og i samme slengen hjelpe mennesker som har lite 🙂 jeg selv vet hvor fort det hoper seg opp i kriker og kroker i mitt eget hjem, og bruker alle muligheter jeg har til å gi bort isteden for å kaste 🙂

På Onsdagene kjenner jeg at det brenner i kroppen min, og det er vanskelig å forklare det på annet vis. Det er som jeg er forberedt på en eksamen hver gang og jeg får resultatet av mitt eget arbeid på disse kveldene. Jeg er nærvøs, spent og livredd hver gang, for tenk om det ikke går så bra og jeg ikke klarer å prestere selv. Jeg vet jeg ikke vil drite meg ut, det skal mye til, men jeg har aldri hatt noe ansvar og nå ligger mye på meg 🙂 jeg er ikke lenger så redd for å sprekke, men er redd for å ikke strekke til på grunn av energinivået mitt som er dalende og på bunn. Det er bare min egen usikkerhet som kicker inn, og etter møtet kjennes det ut som en byrde har lettet fra skuldrene mine, og det går alltid over all forventning! 

Jeg fikk telefon ifra psykriatrien på Eid i dag og skal ha samtale med dem 4.Juni! Fordi jeg takket nei til innleggelse i Bergen har det tatt veldig lang tid for å få hjelp på dagtid med samtale og terapi, men nå har jeg en dato for start på dette og jeg ser virkelig frem til det! Ett halvt år har altså gått før jeg har fått skikkelig hjelp fra systemet så nå ser jeg frem til å få den hjelpen dem mener jeg trenger, og diagnose og en plan videre! Jeg føler jeg trenger hjelp til å bygge videre på det jeg selv har jobbet med i disse månedene, og er overbevist om at jeg selv har gjort mer jobb enn dem hadde klart på flere år, bare ved bloggen og åpenheten jeg har hatt, jeg har aldri vært en person som har bedt om hjelp uansett hvor jævlig jeg har hatt det, og først nå har jeg turt å være litt stor i kjeften når det kommer til traumer og opplevelser jeg har gått igjennom iløpet av livet. Jeg har opplevd ting som sitter ganske så hardt i meg, og jeg ser frem til å legge alt dette bak meg, og bare se fremover! Jeg har stor tro på at gruppa og terapi er løsningen for meg, for å bli sterkere og sterkere, og jeg er på god vei! 

Det begynner å ligne ett liv det her, og jeg lever godt med dette A4 livet jeg alltid har ønsket meg men aldri hatt muligheten til å skaffe meg! Jeg kjeder meg ikke ett sekund med disse rutinene og de faste tingene som må gjøres, de minste tingene for meg er spennende og så ønsket i livet, og jeg føler jeg har en rekke med mennesker rundt meg som kjærligheten bare vokser for <3 det er rart å sitte her uten sug eller noe behov for å stimulere hjernen med rus, det er merkelig for meg at det bare har klikket i hjernen min og kroppen, og den vet akkurat hva den skal gjøre.. det er like normalt for meg nå og ikke drikke, som det var for meg før å drikke, og jeg vet ikke hva som har skjedd, men det er veldig kjærkomment i livet mitt. Jeg ønsker å bli noe, være tilstede og leve så normalt og godt jeg kan. Jeg ønsker ikke å bli bare ett tall i statistikken som ikke klarer livet sitt, og jeg ønsker å bruke min historie for alt det er verdt for å redde flest mulig liv. Jeg vet hvor mørkt det kan bli, jeg vet hvor mange tårer ett menneske faktisk kan produsere og gråtes, og jeg vet også hvordan ting plutselig kan snu til det positive. For meg var det absolutt ingen håp om endring og jeg såg ingen vei ut, men jeg fant meg selv i en situasjon der jeg snudde helt om, det er aldri for seint! Jeg er så takknemlig for at jeg har fått gleden av å klare å leve ett rusfritt liv nå så lenge, og ser frem til mange mange år!

 

SØT kjole fra ellos til sommeren. 😉

Jeg bytter navn på bloggen!

Reklame | Ellos.no

Onsdagene er atter igjen tilbake til normalen etter lockdown i mange uker! Vi startet med gruppa forrige uke, så i dag tar vi fatt på andre møte etter så lenge uten. Normaliteten starter å synke inn og jeg får tilbake den spesielle følelsen jeg alltid hadde på Onsdagene før, og det er en hærlig følelse. Jeg selv får fullt utbytte av disse gruppene, og føler meg mye bedre etter to timer med tømming, læring og lytting til andres historier. Det er noe med det, når man er sammen med likemenn som du vet skjønner deg og ikke dømmer, så jeg føler dette er noe jeg absolutt vil fortsette med i mange år fremover. Jeg tenker man aldri er for edru til å trenge en slik gruppe, og jeg føler jeg trenger dette hver eneste uke, da masse skjer i mellomtiden. Jeg gleder meg virkelig til å sparke igang andre gruppemøte! Og håper på godt oppmøte og ett konstruktivt møte <3 

Tiltaket i kroppen min starter så smått og komme tilbake når jeg trigger meg selv og tvinger meg selv til å gjøre noe med det, og det føles godt å se at det faktisk kan gå over dette her! Livet hadde blitt veldig trist om dette var min fremtid, og ikke klare å gjøre noe som helst! Nå ser jeg bare frem til mer fremgang og at alt faller på plass her i hverdagen. Jeg trenger rutinene og strukturen i dagene mine, for jeg er en trygghetsjunkie for tiden, så rutiner og stabilitet er det eneste som gir meg fred og ro i sjelen min.

Jeg kommer også til å forandre navnet på bloggen min, da jeg blir blokkert automatisk av facebook til å dele den der, og da mister jeg 99% av leserene mine. Ikke får jeg noen svar med dem på tross av hundrevis av meldinger til dem, så nå tar jeg grep selv og håper det nå kan ordne seg for meg også! Litt av poenget med å blogge er jo lesere, så når jeg mister nesten alle er det litt treigere og finne motivasjonen til å skrive også, selvom det ikke betyr alt 🙂

 

Fant noen kjempekule støvletter på Ellos! anbefales til en billig penge

Støvletter til 524kr

Jeg håper dette er starten på noe godt <3

Reklame | Ellos.no

Dagen i dag har vært anderledes enn alle de andre dagene, og jeg kjenner at jeg er på vei en plass nå, jeg har friskere mot og jeg er lettere i hodet. I dag presset jeg meg selv til å rydde leiligheten mens min kjære var på jobb, jeg har jo skrevet her lenge på bloggen om tiltaksløsheten jeg har følt har tatt overhånd på meg, og jeg har stanget hodet i veggen av frustrasjon over meg selv. Jeg har ikke funnet noen motivasjon til noe og har egentlig hatt en negativ tankegang lenge nå. Jeg har gått på steoridekur over lengre tid, og dette er bare nedoverbakken man får ved å kutte denne type behandling, og jeg er klar over dette. Så i dag tok jeg grep om meg selv og tvang meg selv til å faktisk gjøre noe her i heimen våres <3 etterpå følte jeg meg mye bedre, selvom det ikke var de store tingene å rydde her, men for meg betydde det mye for min egen del! Det er første dagen på lenge jeg faktisk har klart å gjøre noe som helst konstruktivt så jeg gir meg selv en klapp på skulderen! Når min kjære og mamma kom hjem tok vi en tur til vakre Eid <3 og jeg har begynt å innse fakta! Jeg har gått masse opp i vekt, og har lenge nektet å kjøpe meg klær og tilpasset meg denne kroppen jeg ikke kjenner igjen. Jeg har følt at om jeg begynner å kjøpe klær som passer, så godtar jeg på en måte vekten som er altfor høy, men jeg kan ikke kveles i klærne jeg har lenger, og jeg orker ikke masse merker på kroppen fordi jeg går i for små klær! Så i dag kjøpte jeg meg to nye bukser som faktisk passer! HÆRLIG å endelig kunne puste i klærne jeg går i! Hehe..

Dagen har vært spesiell for meg, fordi etter å ha klart å komme igang med det jeg har utsatt så lenge, så føler jeg meg også bedre og tenker litt lettere på fremtiden. Jeg har faktisk hatt en kjempefin dag <3 jeg krysser fingrene for at det går i disse baner fremover og at jeg bare kan suse igjennom denne hverdagen og føle meg godt! Det ser bra ut så langt 🙂 jeg har faktisk såå masse å leve for og det føles så godt!

Fant en kjempekul sportsbh på ellos! Jeg er hektet på dette merket <3

Puma sportsbh!

 

160 dager rusfri og aldri hatt det så godt i mitt liv

Reklame | Ellos.no

I dag er det 160 dager siden jeg satt med en tuborg for siste gang, det er 160 dager siden jeg falt ned og brakk ryggen i to deler og det er 160 dager siden jeg fikk påvist den alvorlige blodsykdommen jeg lett kunne dødd av om den ikke ble oppdaget, og jeg bare hadde drukket videre. Jeg hadde time hos lege for å sjekke opp blodet, men jeg fant større glede i å sitte med alkoholen og hadde ikke motet i meg til å dukke opp til noen avtaler, så viss jeg ikke hadde falt ned så hadde jeg ikke oppdaget denne sykdommen før den hadde tatt livet mitt. Jeg ble sendt hjem med knekt rygg og beskjed om å bevege meg så mye jeg kunne fordi dette var ett komprimert brudd så bevegelse var det eneste som ville hjelpe meg. Jeg tok taxi hjem, og jeg klarte å gå de to trappene opp til leiligheten og det forundrer meg stadig at jeg klarte dette. Grunnen til at jeg ble sendt tilbake til sykehuset var at dem hadde oppdaget at blodplatene mine var dødelig lave, og dem ville ha meg inn for å sjekke opp dette. Mange timer senere kom legen springende inn og sa at jeg hadde ett komplisert brudd i ryggen, og viss jeg bevegde på meg så ville jeg bli lam. . . Altså ett halvt døgn etterpå fikk jeg ikke en gang lov å ligge med hodet opp lenger, etter å ha blitt sendt i taxi hjem, gående opp alle disse trappene og ned igjen til ambulansen, etter å ha gått på toalettet hele dagen uten å tenke meg om, så får jeg beskjed om at ryggen faktisk er delt i to og bare en liten bevegelse kunne gjøre at jeg endte i rullestol for alltid. Dere kan tenke dere at jeg ville hatt ganske så store problemer med sykehuset, om jeg faktisk endte i rullestol på Kulatoppen! Det hadde vært deres feil, og at dem ville ha meg oppi en stol for å bære meg ned i ambulansen MED knekt rygg forundrer meg stadig. . Trodde alle var opplært til at man ikke skal bevege seg om det er rygg eller nakke som er skadet, det var ikke tilfellet her desverre. Jeg tenker tilbake på alt som har skjedd, og føler meg så heldig som sitter her, og kan bevege meg så fritt som jeg faktisk kan. Det er ofte jeg begynner å tenke på alle de tingene jeg ikke kan gjøre, og blir deprimert over å ikke kunne gå i fjellet eller trene skikkelig som før, det er da det er viktig å huske hvor jeg kommer ifra, hvor skadet jeg faktisk var, og at jeg klarer meg for det meste selv nå. Jeg tenker hvor heldig jeg har vært som har hatt min kjære ved min side, som har hjulpet meg hele veien! Han var med meg på sykehuset, og han har gjort alt for å støtte meg når jeg kom hjem og var helseløs og ikke klarte å gjøre noe selv. Det kunne ha endt så mye værre for meg og jeg føler meg så uendelig heldig her jeg sitter med helsen i behold og den bevegeligheten jeg faktisk har! Jeg klarer å gå på do selv, og jeg klarer til dels å dusje selv, jeg klarer å komme meg ut og jeg har så mange ting i dette livet som jeg setter slik pris på <3 

Det viktigste jeg har fått ut av denne opplevelsen her er hatet jeg har til alkoholen, og det håper jeg varer livet ut. Jeg vet at alkoholen ikke hadde hele skylden for alt som skjedde den gang, men det er godt å plassere hatet som egentlig var til meg selv over på avhengigheten min. Da vet jeg at jeg aldri vil falle for fristelsen igjen, fordi hver eneste gang jeg tenker på det, så kommer bildene opp i hodet mitt og tankene går tilbake til da jeg låg helt stiv i en seng uten muligheten til å bevege meg skrikende av smerte i 3 døgn. Jeg er en person som må lære på den harde måten, men når jeg først lærer så går jeg aldri tilbake, og jeg føler denne opplevelsen var en slik lærdom. Jeg vet at alkoholen faktisk holdt på å drepe meg, og den ville gjort det om jeg fortsatte som jeg gjor, jeg vet med meg selv at jeg ikke kan drikke en eneste dråpe med alkohol igjen, for da er veien tilbake så kort. Jeg vet at jeg har mer å gjøre på denne kloden her, og nå føler jeg at jeg lever for første gang på 32år. Jeg er klar i hodet mitt, jeg har ingen sug etter jævelsmakten og jeg føler meg fri nå når alkoholen ikke begrenser meg lenger. Jeg trenger ikke alkohol for å være meg selv lenger, og jeg har ikke behov for å ruse meg for å bearbeide mine egne følelser mer. Det føles godt for meg å føle sinne, glede, frustrasjon og å føle meg såret, uten å automatisk gripe etter boksen med alkohol for å takle det. Å være 32år og aldri ha bearbeidet noe som helst har vært en karusell i seg selv! Jeg har grått mer på disse månedene enn jeg har hele livet, og jeg har følt mer glede disse månedene enn jeg har gjort til sammen hele mitt liv. Jeg har plukket ifra hele livet mitt føler jeg, jeg har tatt for meg bit for bit og knekt alt ned , for så å bygge meg opp igjen. Jeg har gått igjennom hver eneste situasjon igjennom hele livet mitt som har påvirket meg, og gjort opp, blitt ferdig og gått videre. Det har vært til tider så vondt og brutalt, men jeg har klart å stå i det, på en måte jeg aldri trodde jeg hadde motet til, for jeg har aldri sett på meg selv som en sterk person, og jeg tror jeg har undervurdert meg selv. 

Uten alkoholen er jeg faktisk ikke så værst! Jeg føler jeg er en bedre datter som hjelper til og er til å stole på, jeg føler at jeg er en bedre mor for barna mine selvom vi har avstand mellom oss, jeg føler jeg strekker til i både forholdet til min kjære og i vennskap ellers og jeg klarer å hjelpe andre også med min egen historie om hvor langt misbruk kan gå, og hvor blind man faktisk blir for alt det fantastiske livet har å by på! Jeg føler jeg har sett ett slags lys, ett lys jeg følger i livet mitt og som geleider meg på riktig vei når troen min svikter og jeg ikke finner håp. Jeg kjenner meg sterkere og sterkere, og aldri før har jeg følt en slik kjærlighet til andre. Jeg ønsker at min historie skal nå ut, og hjelpe andre, for min historie viser at det aldri er for seint! Det var absolutt ingen som trodde på meg, fordi jeg har driti meg ut så ufattelig mange ganger, men denne gangen har jeg mange som tror på meg! Det er aldri for seint til tilgivelse, og uannsett hvor mørkt og trist alt er, så lover jeg at du vil finne rusen i de småtingene som aldri har betydd noe for deg før, og det blir lettere og lettere.

Ønsker alle en fantastisk Tirsdag <3

 

Billig parafyme på ellos!

Første grillingz overstått!

Reklame | Ellos.no

Vi har hatt planer om å grille nå i mange uker, men har ikke kommet så langt før i dag. Jeg grillet før Sebastian kom hjem og vi er stappmette her vi sitter! Endelig kom jeg i mål med iallefall en av tingene jeg har tenkt å gjøre lenge, og det føles godt. Jeg merket det godt i ryggen bare av å grille, og tankene er litt mørke for fremtiden med aktivitet og arbeid. Det skal så lite til for å slå meg helt ut fysisk, og jeg er ikke vant med å være i en kropp som ikke fungerer. I fjord da vi slutta å ruse oss gikk vi masse i fjellet og trente hele tiden og fant gleden i fysisk aktivitet, og nå kan jeg ikke gjøre de tingene jeg ønsker å gjøre, og det føles trist. Jeg er ikke vant med å måtte ta hensyn til denne ryggen hele tiden, og den begrenser meg tilogmed i de småturene en går. Jeg kommer meg ikke frem og tilbake fra gata en gang, og der er det flat vei. Jeg tenker jeg er for ung til å bli så begrenset og jo mer jeg blir sittende i ro, jo mer stivner jeg også selvsagt. Drømmen er å komme i aktivitet igjen og bli smertefri, for nå sliter jeg med å komme meg oppav sofaen eller utav bilen så det sier litt.

Været er helt fantastisk ute! Og jeg ser lyst på denne kommende uken, med alt den måtte bringe! Jeg prøver å finne ut mer om lappen min og håper jeg kommer igang igjen kjapt, for nå har jeg ventet lenge nok tenker jeg! Jeg vil være mest mulig selvstendig og jeg lengter etter å kunne ta bilen når jeg ønsker det, og ikke være avhengig av sidemann 🙂 

 

Fant noen utrolig kule klær fra Puma på ellos.no! Litt farge i hverdagen 😉 

EN HELT NY UKE!

Reklame | Ellos.no

Det er Mandag igjen, og den eneste forskjellen er at min kjære igjen er på jobb, og det faktisk er mulig og ta noen telefoner rundt for å organisere uka som kommer 🙂 ellers er dagene veldig like og jeg gjør det samme hver eneste dag. Jeg prøver å bryte utav dette mønsteret og endre vaner men det er neimen ikke enkelt! Problemet er at jeg ikke har tiltak i kroppen i det hele tatt, og ting blir bare utsatt dag for dag og jo flere ting som står på vent jo værre føler jeg meg og jo større dårlig sanvittighet får jeg.

Jeg føler meg langt ifra uthvilt om dagen! Jeg drømmer konstant om sprekking og drikking og blir motløs når jeg våkner nok en gang fra marerittene som har blitt en del av hverdagen min. Underbevisstheten er ikke noe å spøke med, og jeg føler den gir meg puss på puss. Søvnkvaliteten er ikke noe å skryte av for tiden, og jeg håper virkelig at dette er forbigående! Aldri har noen sagt at dette ville bli en av bivirkningene av å kutte rusen. Det er nesten som underbevisstheten prøver å si til meg at jeg likegodt kan gi opp for jeg ikke kommer til å lykkes uannsett, men da får den bare se at jeg klarer akkurat det jeg ønsker her i livet 🙂 

Det er Mandag og jeg har hele uka foran meg uten noen avtaler foruten gruppa på Onsdag <3 og jeg skal prøve å gjøre det beste utav denne uka som kommer! Jeg er klar!

 

Nydelige antrekk fra ellos! 

 

En dag av gangen, skritt for skritt

Reklame | Ellos.no

Og en dag i fremtiden kan jeg friskmeldes fra denne tilværelsen jeg er i nå, der jeg er midt imellom. Jeg er midt imellom å være alkoholiker og normal. Jeg kan ikke si at jeg er frisk ennå, og jeg kan ikke anse meg som ett helt normalt menneske ennå, og jeg har ennå ikke helt funnet plassen min mellom disse samfunnene. Jeg har jo bare hatt mennesker rundt meg med like problemer som meg selv, og nå skal jeg stå fremfor mennesker som ikke aner hva jeg snakker om når jeg snakker om ting som er helt normale for meg. Det er merkelig å ikke passe inn noen plass på en måte, det er ikke det at jeg ikke nyter av å være sammen med mennesker som er ulike meg, for det elsker jeg! Men jeg kan ikke være med mine likemenn lenger, for å unngå triggere for meg selv. Plutselig må jeg endre hele mitt sosiale liv og står plutselig helt aleine og må takle ting uten disse støttespillerne jeg alltid har hatt. Jeg har gått noen hundre runder med meg selv for å klare å holde fokuset, for å ikke falle tilbake i det gamle tankemønsteret som har ført meg til disse problemene, men jeg vil alltid føle meg anderledes enn alle andre. 

Jeg kjemper ikke denne kampen aleine heldigvis, da jeg har min kjære som er der igjennom alt, og jeg vet jeg alltid har han i ryggen, ellers tror jeg dette ville blitt veldig mye tyngre for meg. Jeg prøver å være lykkelig med det jeg har i livet, men uten rusen så virker det som kroppen min ikke lar meg få kjenne skikkelig på denne gleden, fordi jeg har pumpet kroppen full i falsk glede igjennom så mange år, vil det ta tid for meg å klare å oppnå dette normalt. 

Jeg har med hånden på hjertet aldri i hele mitt liv hatt så lite tiltak i meg som akkurat nå, og jeg skjemmes over hvor lite jeg får gjort! Jeg er vant med å springe rundt som en duracellkanin og nå blir jeg bare liggende på sofaen og råtne bort, men unntak når jeg er ute å kjører. Jeg føler meg ikke som meg selv lenger, og jeg må virkelig presse meg selv til den minste ting, og jeg håper dette bare er en periode som jeg må igjennom, for så og få det bedre med meg selv. Det skal ikke være enkelt å kutte ut rusen, og jeg anser dette som bare enda en hump i veien for å komme seg videre. Jeg orker ikke sitte her og blogge om hvor fantastisk lykkelig jeg er og hvor lett det er å holde seg edru, når det ikke er sannheten, og jeg tenker at menneskene rundt og dem som leser dette setter mer pris på ærligheten enn løgner. Jeg håper iallefall det 😉  jeg orker ikke å sitte å sukkerkode noe som er så jævli vanskelig som dette er, og å få fokus på dette er viktigere enn å holde en perfekt fasade for meg. Jeg driter meg gjerne ut, om det kan hjelpe noen som sitter på samme plass som meg og føler den indre kraften avhengigheten har.. det vil ta mange år for meg å  bli frisk fra dette,  men jeg er på vei og jeg velger livet! 

 

Fant en stilig jakke fra ellos som jeg anbefaler dere 😉 

Ellos

 

Alkoholikeren taler

Reklame | Ellos.no

Dere aner ikke hvor deilig og frigjørende det er å si det, men hver eneste gang jeg sier det høyt, føles det bedre og bedre. Jeg har i så mange år ikke stått for hvem jeg har vært, og fornektet problemet mitt, jeg har rett og slett vært blind for mitt eget misbruk, og jeg husker sååå godt da jeg sluttet med narkotika, men gikk over til alkohol at jeg i så mange år fornektet å overhode ha noe problemer med denne alkoholen. Jeg husker jeg satt med ruskuratoren min på den tiden og snakket, og han spurte meg om jeg hadde mange negative opplevelser når jeg hadde drukket, og jeg plukket frem noen av problemene mine i livet, og alle førte tilbake til samme grunn…. ALKOHOLEN… men jeg fornektet å være alkoholiker. 

I  min egen boble som jeg var i, var det bare narkotika jeg var avhengig av, og jeg sitter å ler for meg selv når jeg tenker tilbake på hvor naiv og faktisk stokk dum jeg var. I mitt hode var det altså narkotika som var problemet mitt, og jeg innsåg ikke at alkoholen som jeg drakk tett og mye var noe problem for meg, selvom jeg kom i hundrevis av situasjoner som var skadelige for meg og i mange settinger ødela alkoholen alt for meg. Jeg var så livredd for å innse at alkoholen hadde samme makten over meg som narkotika hadde, og at jeg bare hadde byttet rusen min, at jeg valgte å leve i en boble der jeg kun sprakk om jeg satt med sprøyta igjen. Jeg ser nå hvor ufattelig dum jeg måtte høres ut der jeg satt og blånektet på at alkoholen var noe problem for meg, for absolutt alle rundt meg med vettet i behold kunne allerede da se at jeg bare hadde byttet type rus, og langt ifra var frisk. Dette er 12år siden nå, og narkotikaen var lett å stoppe med i forhold til denne alkoholen som har hjemsøkt meg hele livet. 

Jeg kan med hånden på hjertet si at det er 100 ganger vanskeligere å stoppe å drikke, enn å slutte med sprøyta jeg var avhengig av i 1 1/2år!  Jeg klarte å slutte med nåla på dagen og aldri se meg tilbake igjen, men å kutte alkoholen er i større grad vanskeligere fordi det er så allment ok å drikke. Det er også vanskeligere fordi det er overalt, og man ser på en måte ikke folk sitte med nålen foran deg i mange situasjoner, som med alkoholen. Da jeg sluttet med narkotika så begynte jeg å drikke mer alkohol og lot alkoholen ta over for avhengigheten min, så det kan ha gjort det lettere også, men denne gangen velger jeg totalt avholdenhet, og sliter sikkert mye mer på grunn av dette. Det er en befrielse for meg å endelig klare å stå for den jeg er, snakke åpent og ærlig om problemene mine og å faktisk kunne si det høyt at jeg er alkoholiker, for det har tatt meg så uendelig mange år å komme til dette punktet. Jeg har fornektet det for alt det har vært verdt, og bare lurt meg selv igjennom mange år med selvmedisinering og angst for alt her i verden.. det er som angsten har forlatt kroppen min fordi jeg har ropt høyt, jeg har ingenting å tape lenger fordi alle vet sannheten, og først da kan jeg gå med hevet hode og stå for den jeg er, som jeg er! Helt åpent og ærlig og rusfri. Først nå føler jeg at jeg er voksen nok til å stå for alt jeg har gjort, og jeg er tilogmed sterk nok til å hjelpe andre rundt meg. Jeg har virkelig troen på dette livet og for første gang føler jeg at jeg har en mening her på kloden våres, at også jeg har en oppgave i livet! 

Det er godt å si at jeg er alkoholiker høyt også for en annen grunn, og det er at dette faktisk er en sykdom på lik linje med alle andre sykdommer, det er en grunn til at jeg har gjort alt jeg har gjort, al jeg har valgt bort på grunn av rusen og alle bivirkningene den har gitt meg. Det har vært fordi jeg har vært syk, og ikke fordi jeg har vært ett dårlig menneske. Alkoholisme er vanskelig å forstå, og jeg syns virkelig synd på de pårørende, men det er en sykdom, og da er det lettere å forholde seg til fortiden sin. Det er ikke dårlige mennesker, og det føles godt å vite at det faktisk er mulig å bli frisk av denne sykdommen, så lenge man møter forståelse og tilgivelse og får massevis av støtte <3

 

Fant en supersøt kjole på ellos! Under her 😉

Saint Tropez