Når tiden stopper opp og foreldre blir syke

Reklame | Ellos.no

Annonseinnlegg

September 2018 fikk jeg mitt livs store sjokk og opplevde det værste av det værste.
Pappa ble alvorlig syk, og den sterke bautaen i livet mitt svinnet hen til kreft.
Husker det som det skulle vært i går telefonen ifra Haukeland, der dem ba meg få han avgårde til Bergen allerede dagen etter, da dem hadde funnet en stor kul i pappas mage 🙁 jeg skulle på jobb den dagen men da jeg kom på jobb knakk jeg bare sammen og ble sendt hjem.
Hele kvelden tilbringe jeg og pappaen min ilag, og vi snakket som vi aldri før har gjort. Det er klart vi har snakket sammen, men den gangen snakket vi på en helt ny og åpen måte.
Tiden som kom var helt sinnsyk tung, pappa måtte igjennom 6 cellegiftkurer, og en stråling på slutten, og tilbringte mesteparten av tiden på sykehuset i bergen.
Det værste for han og oss var hodet hans, plutselig husket han ikke hvordan man skrellet en potet, han rotet med mobil og husket svært dårlig. Og en periode var jeg livredd for at det var noe som aldri ville komme tilbake. Papppaen min har hele livet vært kokk, og i den perioden vakte ikke tipping som alltid har vært hans lidenskap noen gnist i han lenger. Han gikk ned ifra å være ganske så svær til å være ett skjelett, og julen 2018 var en helt spesiell jul for oss 3 her, som alltid har feiret sammen <3
Plutselig ble det så utrolig viktig å være sammen, lage mat sammen, alltid ha kontakten imellom oss, og i ettertid ser jeg at denne diagnosen på mange måter har knyttet oss så mye nærmere hverandre og vi er plutselig en skikkelig familie, så det har komt noe positivt utav dette også.
Etterhvert har husken og hodet til pappa komt tilbake, han føler seg bedre, og får veldig god oppfølging av både Haukeland og Førde sykehus, og dem passer godt på at jævelskapen ikke skal komme tilbake. Men kulen var like stor som en håndball! Så jeg er så overlykkelig over at han har overlevd dette, og at han er på bedringens vei.
Nå når jeg har vært syk så har han hjulpet masse, med gode middager og støtte, så som jeg sier! Den halte hjelper den blinde her i huset. Når han er blitt frisk så hjelper han meg, som jeg hjalp han.
Å se pappaen sin så svak og syk har gitt meg masse mer respekt for foreldrene mine, jeg bryr meg mer og er mer omtenksom på deres følelser og hvordan jeg oppfører meg. Det er viktig å ta vare på dem og ikke gi dem hodebry med mine dårlige valg. Jeg har rett og slett blitt mer glad i dem, og er kjemperedd for at noe skal skje dem.
Nå ha pappa vært på kontroll i bergen og får snart svar på en PET- undersøkelse 🙂 denne gir svar på om cellene i magen hans er levende og beveger seg, eller er døde celler etter den store kulen hans. Mest trolig er dette bare arrvev siden kulen var så enorm, så vi krysser alle fingre og tær for at han skal få leve lenge og være frisk.
Denne episoden har virkelig satt en støkk i oss alle, og vi ser at vi ikke kan garantere for morgendagen! Det er viktig å leve i nuet og ta alle ting man får og gjøre det beste utav det 🙂 det er faktisk i dag man skal leve og nyte, for man vet aldri hva som venter bak neste sving og livet kan bli snudd på huet på bare noen minutter, så utnytt det du har foran deg og lev i øyeblikket. Når man har det bra så bruk dette til dårligere perioder, da har man noe å leve på mens stormen herjer.
Positiv tenking har reddet livet mitt, og dette er noe som har kommet med årene. Jeg er mer rolig i meg selv, og jeg lever mer i øyeblikket, ikke som før da jeg var rastløs og rotløs og aldri klarte å nyte en dag uten å sitte ubevisst i tankene og planlegge alt som ville komme.

Grip dagen <3
Slenger med ett bilde av julefrokosten vi hadde julen 2018 🙂 håper på en bedre og frisk jul i år, og får bare late som om det er min og Seb sin første sammen <3

Klær fra ellos.no

adidas Originals//adidas Originals//adidas Originals//adidas Originals//adidas Originals

 

Lei av å feile

 

Snakket med en person her en dag og hadde en dyp samtale om livet generelt, og vi kom innpå hvorfor man vil forandre livet sitt og prøve å gjøre livet sitt bedre og tankene begynte å surre.
Føler jeg har feilet så mange ganger i livet mitt, jeg saboterer på en måte for meg selv fordi jeg ikke er vant med å lykkes, så ubevisst klarer jeg gang på gang å snu livet mitt til det positive og legger sinnsykt masse god jobb ned i å forandre meg, for så å sarve det ned igjen uten å en gang mene å gjøre det.
Jeg er voksen, jeg vet akkurat hva jeg bør gjøre, men allikevel så skjer det noe som gjør at alt snus opp ned og plutselig sitter jeg i dritten igjen.
Fremover skal jeg være helt bevisst på alle valg jeg gjør for livet mitt, for jeg vet hva som skal til og jeg er på god vei 🙂 jeg sier ikke at jeg har driti på draget nå eller at livet ikke er bra, men fortiden har vist meg at jeg er ett lettpåvirkelig menneske som feiler ved noen anledninger.
Ikke er jeg noen god venn heller, så jeg er ikke noe flink med å pleie vennskapene mine, og som regel når jeg får problemer med meg selv så skygger jeg unna folk som faktisk kan hjelpe meg, og dette er ikke noe jeg ønsker å fortsette med. Vennskap er viktig for alle, og jeg må klare å stole på at det faktisk er mennesker der ute som kan være ekte venner for meg:) også må jeg luke ut dem falske vennskapene en ikke trenger, for det regner jeg med alle her i verden får merke på kroppen.
Jeg ønsker å omgi meg med mennesker med sunne verdier og gode mål for livet, noen som kan påvirke meg som er så lettpåvirkelig til å få nye sunne interesser og klare mål for fremtiden.
Steinene i livet mitt har begynt å falle på plass, og jeg er helt trygg på hvem jeg er og at jeg er god nok for meg selv. Etter mange år med problemer har jeg begynt å kjenne meg selv såpass godt at jeg ser tegningen før problemene får vokse seg store, og det er en mega fordel i livet generelt 🙂
Når man har problematikk med psykisk helse er det viktig at man har fokuset på problemet og ikke sjuler det og gjemmer det bort, det fører bare til en følelse av skam, HELT uten logisk grunn. Jeg tenker at alle mennesker her i verden har noe dem sliter med, og jeg er selv ikke en person som sitter og dømmer på en høy hest så hvorfor skulle jeg tenke at noen skal dømme meg bare fordi jeg har vært en sliter i livet mitt.
Jeg er stolt over alt jeg har prestert i livet til nå, og jeg er gammel nok til å ha bein i nesa til å stå for dem valgene jeg har tatt. JA jeg har fått meg mange smeller oppigjennom, men fytti katta så mye jeg har lært! Jeg har lært refleksjon, konsekvens av handlinger men jeg har også lært hvordan man lever med store problemer som ligner på fjell. Jeg har klart å knuse ned disse fjellene og gjort dem til småstein, overkommelige. Og jeg står med rak rygg 🙂 ta meg som du vil, det påvirker ikke meg og mitt liv lenger.

 

 

 

 


Jeg fridde og fikk JA!

Annnonseinnlegg

Hellu people! <3
Jeg har hele livet sagt at jeg ALDRI skal gifte meg eller forlove meg, det har aldri vært noe tvil i min sjel om at det steget var ikke noe for meg, og jeg har blitt fridd til flere ganger men har sagt nei. Mine exer har fått beskjed om at dem vil få nei om dem spør, og jeg har aldri hatt store barndomsdrømmer om ett stort bryllup og en prins. Det er klart jeg har trodd på kjærligheten men har aldri trodd på det løftet en gir hverandre i ett bryllup, for meg er det større enn kansje for andre, og jeg tenker at det løftet er dypt hellig som man aldri bryter, derfor har bryllup aldri vært noe for meg… jeg har aldri møtt en person jeg kunne se det for meg med.. men det skulle forandre seg.. <3.
I fjord ble jeg sammen med verdens beste, snilleste og fantastiske person jeg noen gang har møtt, han var noe helt annet enn noen jeg har snakket med før og en merket på en måte at han har så sunne verdier og vil så mye bra.. noe jeg virkelig ikke har vært vandt med. Jeg har store tillitsproblemer med stor S, og stolte vell i bunn og grunn ikke på noen andre enn meg selv, noe som var veldig ensomt i lengden.. Men med han begynte jeg å stole på han fra første sekund, ikke en celle i kroppen min sa at han ville svikte eller være meg utro, du merket bare at han lyste godhet og han vekte innteressen i meg omtrent med en gang. Jeg som ALDRI skulle ha kjæreste igjen klarte ikke å tenke på noe annet, og ifra den dagen vi ble sammen har vi vært borte ifra hverandre kansje 2 ganger i en kort stund. Ja vi har hatt våres problemer men det positive slår det alle dager i uka!
Vi var på besøk med pappaen hans i sommer og jeg spurte han om jeg fikk lov å fri til min kjære, noe som ble godtatt og jeg fikk en kompis av han til å hjelpe meg. Hele dagen var egentlig ganske så komisk når vi prøvde å lure en seb som egentlig hadde en dårlig dag og ble skikkelig sur på oss for vi virket så mistenkelige 😛 haha.. fikk seg ett sjokk da han forstod hva som var på ferde!
Kjøpte ballonger, kort og masse stæsj og klarte å lure han med oss på kaja for en dukkert i solsteiken. Og kompisen til faren lurte han langt utpå havnen for å få han unna. Når seb skulle opp fra sjøen stod jeg der med kort og fridde til han og gikk ALL IN! Fjeset til min kjære var blekt som et laken og han skjønte ingenting før han sa JA, og gjor meg til verdens lykkeligste jente <3 jeg er så glad for at jeg kapret den fineste som finnes, og får lov å bygge opp ett liv sammen med denne skapningen! Han fortjener ALL cred for alt han har gjort den siste tiden, INGEN andre hadde orket å stått i det sammen med meg, av kjærlighet <3
Så nå lever vi livet som forlovet og forelsket, vi prøver å finne på ting sammen, pusher hverandre til å gjøre ting vi kansje ikke har lyst til og jeg syns vi har ett veldig bra forhold til hverandre, jeg respekterer iallefall den gutten stort og hadde aldri klart å gjøre han noe vondt.
Bryllup får vente, vi har god tid! Men om jeg skulle ha gifta meg med noen, så ville det bli med han, det er jeg helt sikker på for første gang i mitt liv <3

https://c.mtpc.se/tags/link/2103618

Annonse fra gymgrossisten siden jeg må ut i trening nå etterhvert så alt fra steoridene ikke forblir fett etter musklene går bort. På tide å få kroppen tilbake så jeg føler meg sunn og frisk også der! Anbefaler deres produkter! Og denne har jeg selv! C4 som gir bedre trening. 😉


Steroider makesyou crazy!

Annonsert innlegg

Jeg har jo skrevet her at jeg har blitt diagnosert med en sykdom som gjør att blodet mitt ødelegger blodplatene mine og gjør at jeg kan få akutt blødning innvendig om blodplatene mine blir for lave, og har slitt ekstremt mye med svimmelhet, slapphet og vekttap.

Først begynte jeg på en 4 dagers kur, der jeg første kvelden fikk skikkelige støt i hendene mine! Jeg skulle bare strekke meg etter noe og det kjentes ut som jeg tok i ett støtgjerde! Ikke sånn støt en får av å ta i ett teppe eller noe, og dagen etter våknet jeg skikkelig forkjøla, men det varte bare en times tid. Om nettene var sengen søkkvåt i svette og jeg fikk masse andre bivirkninger og følte meg skikkelig ille en stund.
Men denne kuren har ikke gjort de underverkene som legen ønsket og platene mine har bare gått opp til 45, og hun frykter at dem bare skal stupe nedover igjen så hun ville prøve en sterkere kur over lenger tid! Må kansje gå på dette i 4mnd før jeg blir trappet ned over lengre tid, men nå vet jeg aldeles ikke hva jeg skal gjøre med meg selv!
Begynte på kuren på tirsdag og i dag er det torsdag, allerede på tirsdag merket jeg meg helt anderledes, jeg som har vært en slappfisk i så mange uker fikk plutselig en Boost med energi, energi jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med, i og med at jeg har knekt rygg kan jeg ikke springe meg en tur eller ha en hard treningsøkt på treningssenteret våres, og ikke kan jeg løfte noe tungt heller, så hva gjør man?
Jeg skal tross alt gå på denne kuren i 4 hele mnd! I går fikset jeg absolutt alt jeg kan tenke meg å fikse, leiligheten er shinet, alt er sortert, laga middag og tok 100 telefoner, jeg kommer jo til å gå på veggene allerede etter 3 dager.
I natt var det påanigjen med nattesvette, og må snu dynen flere ganger for natt, og er skikkelig irriterende i tillegg til å være så oppgiret at det er vanskelig å falle til ro om natten og få søvnen en trenger.
Har jo blitt advart om att medisinene vil gi meg overskudd av energi, gi meg en følelse av overvinnelighet og at jeg må ta hensyn til ryggen oppi det hele men det er lett å si når det kribler i hele kroppen, pulsen slår og jeg bare har lyst å krype utav meg selv og blir selv sliten av energinivået mitt 😛
Må bare finne konstruktive ting å bruke denne nyoppdagede energien på, jeg har jo masse teori å lese og lære, jeg har ett helt loft oppe som må sorteres og masse som skal kastes og har heldigvis verdens beste mann her som holder meg ut når jeg blir sikkelig travel ^kremt^.
Føler meg som ett helt nytt menneske med mer giv, bare synd jeg blir sittende her i heimen og ikke får brukt det mer fornuftig, men jeg kan ikke klage!

Jeg har nå vært til legen og blodplatene har bare gått opp med en siden mandag da jeg var i Førde så jeg er litt deprimert og hadde håpt steoridene nå ga meg en skikkelig kick så blodplatene skøyt i været, men tydeligvis ikke 🙁 menmen! Får bare utnytte denne plutselige energien som skyller over meg og hoppe i middagslagingen og tenkte å få sortert litt på loftet også i dag ilag med min kjære <3

Hilsen energibomben som snart smeller

https://c.mtpc.se/tags/link/2103616

Annonse fra gymgrossisten siden jeg må ut i trening nå etterhvert så alt fra steoridene ikke forblir fett etter musklene går bort. På tide å få kroppen tilbake så jeg føler meg sunn og frisk også der! Anbefaler deres produkter! Og denne har jeg selv! C4 som gir bedre trening. 😉


Jeg har tatt ett stort steg i livet mitt

Annonsert innlegg

Heia alle sammen!
De siste dagene har jeg fått en åpenbaring som jeg aldri trodde ville komme, for i en alder av 32år fikk jeg her en dag ett plutselig sug etter å ta lappen! Noe jeg aldri har hatt lyst til egentlig.. jeg har aldri sett behovet og sett det hele som bare stress, men da vi tok taxi til sykehuset og jeg fikk se hvor lett alt blir, bestemte jeg meg..
Jeg ringte faktisk rundt til kjørelærere i sekundet etter tanken slo meg, bare i tilfelle dette var ett blast og ville gå over.. Hehe.
Men jeg har tatt det første steget og jeg har begynt å lese… jeg tenker at om andre klarer dette så MÅ da jeg klare det, og nå har jeg EKSTREMT mye ekstra tid her jeg sitter! Det er jo bare teorien som har skremt meg bort før og jeg er en smart person som hadde 5ere og 6ere på skolen så er vell bare å bite i det sure eplet å tygge i seg den tørre teorien om bil, noe som ikke interesserer meg på en flekk, men jeg gir det en uke med lesing for så å hoppe i det og bestille meg time, for det er ikke noe å utsette lenger.
TENK så lett alt hadde vært, jeg kunne bare reist dit jeg ville når jeg ville, vi kunne dratt og leigd oss en hytte om vi kjedet oss en helg, eller bare bestilt spa på den nydelige hotellet i loen og hatt en skikkelig kjærestedag der uten att det ville kostet oss skjorten! Jeg kunne kjørt på samvær med mine nydelige barn eller tatt dem med på kjøreturer 🙂 det er så mange positive ting en kan gjøre når man er mer mobil.
Det er så kjedelig å måtte spørre andre om en bare skal gjøre noe lite, så nå er motivasjonen på topp for å bli mer selvstendig og jeg merker at jeg trenger litt utfordringer nå, jeg trenger å bli nervøs og få prestasjonsangst, for det var det jeg elsket mest med å gå på videregående, prøvene og testene for å se om en var god nok i det man drev med, og å se at hardt arbeid faktisk lønner seg i den sammenheng 🙂 jeg er rar..

Jeg fikk faktisk sertifikatet i 18årsgave med min mor.. haha.. nå kan hun angre når jeg er 32 og bestemmer meg plutselig for at tiden er inne, men skal ikke kreve henne for alt 😉 I går kveld fikk jeg melding om at kjørelærer var klar for å ta meg imot allerede neste uke! Så nå kjør vi! Jeg er spenn klar for å se en bil parkert på parkeringsplassen nede, og at en kan kaste seg i bilen om det er noe eller været er dårlig ( noe som er stor tjangse for her på Vestlandet), jeg gleder meg til å kunne besøke venninner på kveldene og jeg gleder meg til jeg og Seb kan sette oss i bilen å kjøre til de fantastiske plassene vi kan gå lange turer i naturen her. Jeg har så mye å glede meg over og til !

En føler seg mer voksen når man kan klare seg selv, og det er vell på tide å vokse opp! Jeg har fått mye mer sunnere mål fremover, og jeg har fått en mer realistisk tankegang etter jeg stod ovenfor å trusselen om å bli lam for resten av livet. Det er så mange ting der ute som jeg har lyst å oppnå og prøve, og jeg har begynt å tenke at jeg faktisk skal leve lenge , i mange år ennå. Så jeg er klar for å skaffe meg hjelpemidler som kan gjøre ferden lettere 🙂 jeg har lyst i jobb igjen, ta lappen, jobbe for å styrke meg selv og mine gode egenskaper så jeg kan være den beste jeg kan være for både barna mine og de nærmeste, jeg vil tjene penger så jeg kan bruke på koselige ting til oss, være ovenpå med regninger og jeg har egentlig lyst å leve ett rolig A4 liv med min kjære her i huset mitt, jeg har egentlig ikke så store krav til det materialistiske men jeg har større krav til tankekraften, og å være positiv og fylle dagene mine med positive vibber, for jeg har alle forutsetninger til å leve mitt beste liv akkurat nå, på tross knekt rygg og problemer med blodet så kunne alt vært sååå mye værre!

Jeg lever nå!

https://c.mtpc.se/tags/link/2103612

Annonse fra gymgrossisten siden jeg må ut i trening nå etterhvert så alt fra steoridene ikke forblir fett etter musklene går bort. På tide å få kroppen tilbake så jeg føler meg sunn og frisk også der! Anbefaler deres produkter! Og denne har jeg selv! C4 som gir bedre trening. 😉


Vi har pusset opp leiligheten! Helt selv!
























Annonsert innlegg

I sommer og høst satte vi igang storprosjekt her i heimen! Jeg og mamma kjøpte huset her for noen år siden etter å ha leigd det i mange år og betalt gudene vite hvor mye husleige for ingenting!
Så da jeg ble sammen med forloveden min og vi bestemte oss for å fortsette å bo her i lille Måløy så bestemte jeg meg for at jeg iallefall ønsker å ha ett hjem jeg virkelig trives i, og det har jeg aldri gjort her og det har aldri føltes som helt hjemme for meg.
Det er helt fantastisk hva maling og gulv kan gjøre med ett hjem ❤️ og verken jeg eller han har noe erfaring når det kommer til oppussing! Må ærlig innrømme at sjelsordene hang løst da jeg stod om natten og malte skapdører, for DET var mikk makk! Men jeg ble skikkelig fornøgd med resultatet. Før var både badet og kjøkkenet orange med rosemønster 😂
I gangen og soverom skrapte vi iallefall 5 lag med tapet og under i gangen fant vi en nydelig panelvegg .. så gudene vite hva dem tenkte med dem som har lakt denne tapeten.
Jeg forguder soverommet våres og hver gang jeg legger meg sovner jeg med gode tanker 🥰
Jeg har sortert og kastet alt som ikke brukes her i heimen og har fylt iallefall 20 sekker med boss og forloveden min har innført litt orden i livet mitt 💕
Han er pertentlig og jeg er ett rotehue men jeg merker hvilken ro en får i sjelen når man har orden rundt seg! Jeg har også kjøpt nye møbler og kjøleskap som jeg elsker! Småting som har gjort att dette føles som hjemmet våres og her trives jeg virkelig! Alle fortjener å ha en plass som er sin.
Er virkelig stolt over hvor mye forandringer vi har klart å gjøre sammen og vi hadde det kjempemoro i tillegg! Så det frister til å gjenta. Vi har tross alt ett loft og to andre etasjer her vi kan begynne på 😃 men her går det i oppussing på budsjett og vi gjør det billigst mulig! Vi har ikke bad i våres etasje, bare ett knøttlite toalett (noe jeg virkelig har merket nå når jeg ikke har kunnet gå selv), men bad er det dyreste man kan gjøre så det blir en plan for fremtiden 😊 her er mange bilder av prosjektene våres! Enjoy ❤️

https://c.mtpc.se/tags/link/2103611

Annonse fra gymgrossisten siden jeg må ut i trening nå etterhvert så alt fra steoridene ikke forblir fett etter musklene går bort. På tide å få kroppen tilbake så jeg føler meg sunn og frisk også der! Anbefaler deres produkter! Og denne har jeg selv! C4 som gir bedre trening. 😉

Jeg brakk ryggen og trodde jeg skulle bli lam

Reklame | Ellos.no

God morgen Norge, kaffi og PAD plassert godt i fanget så hva kunne vært bedre??

18. Desember forandret livet mitt seg dramatisk og jeg skrev litt om dette i forrige innlegg. I dag er det akkurat 6 uker siden jeg opplevde det mest skremmende og desidert mest smertefulle jeg noen gang har opplevd i mitt liv! og jeg har opplevd litt av hvert kan jeg love.

Onsdags kveld skulle jeg bare en kjapp tur ned i andre etasje til foreldrene mine, iført tjukke sokker og med godt mot tok jeg to steg ned i trappen før bena bare skjøt under meg og lange meg falt resten før jeg landet nederst på gulvet i gangen. Jeg husker bare skrikene til dem nede og husker at ambulansefolkene kom men ikke stort mer utenom den intense smerten som ville følge meg leeenge etter 😟

Jeg følte ikke at jeg ble tatt på alvor av dem som hentet meg, og det er en følelse begge foreldrene mine også sitter igjen med, då dei ville ha meg oppi en stol for å få meg ned i ambulansen og noen kommentarer jeg kunne vært foruten. Når jeg ser tilbake på det nå og vet hvor skadet jeg var så kunne det gå forferdelig galt allerede da. Og en skulle tro historien var over her men det er nå den starter.

Jeg ble kjørt til nærmeste sykehus og ble natten over der, og jeg husker at jeg om natten våknet og måtte på do og da våknet jeg på dogulvet helt i tåka og en sykepleier kom springende og hjalp meg 😂 ryggen kollapset da jeg røyste meg tydeligvis.

Morningen kom og legen kom inn for å informere om at jeg hadde ett komprimert brudd i ryggen og forklarte at dette ikke var noe alvorlig og at jeg bare var veldig forslått så om jeg var aktiv ville dette bare gjøre godt så jeg ble jo vanvittig glad, for etter smertene å bedømme så fryktet jeg det værste, så denne samtalen kom veldig til gode, så mine tanker var å bite i meg smertene og prøve å komme til hektene igjen hjemme, trygge gode hjemme ❤️

Jeg spurte fint sykepleieren om det var noe tjangs å få komme hjem den dagen og jeg tror ikke jeg overdriver om jeg skriver at det tok 5 min så kom dem springende inn og sa att taxien stod utenfor, så det var såvidt jeg fikk pakket de småtingene jeg hadde med meg før jeg ble plassert i rullestolen og kjørt ut 😁 husker jeg møtte ei jeg kjenner ifra før, og jeg sa at jeg håper jeg ikke møter deg igjen på denne måten igjen 😂 lite visste jeg at jeg strax skulle tilbake til samme plassen..

Lykken var så uendelig stor når jeg endelig fikk komme hjem til min kjære forlovede ❤️ men da taxien nesten var Komt hjem ringte sykehuset til taxien og sa det var noe galt med blodprøvene mine så jeg måtte komme tilbake, men jeg sa at jeg kunne ta nye prøver her på legekontoret og jeg var bastant på at jeg skulle hjem. Plutselig begynte kuratoren min å ringe meg men jeg oversåg dem til jeg kom hjem.
Trappene opp til leiligheten min har aldri vært så lange som den dagen og når jeg kom opp i stuen måtte jeg få opp alle vindu for jeg holdt på å svime av så jeg forstod liksom alvoret.. eller jeg skjønte det jo ikke helt før jeg omsider svarte kuratoren min og hun sa at jeg kunne dø om jeg ikke reiste tilbake igjen, for det var ikke bare noe galt med prøvene mine, blodplatene mine var dødelig lave, noe dem ikke sa i telefonen ifra sykehuset, for da hadde jeg jo tatt dem mer på alvor. Så jeg godtok en ambulansetur til 😊 denne gangen var forloveden min med og det var såå mye bedre og tryggere ❤️

Jeg gikk for egen maskin hele den dagen, på do og sånn ,og det var jo smertefullt men jeg låg vanlig i sengen mens dem tok 100 prøver av meg og styra på hele dagen. Masse leger kom inn og ut hele dagen men i 17 tiden kom en lege springende inn og sa at jeg ikke måtte bevege meg en tomme!! Om jeg bevegde meg kom jeg til å bli lam, og at dette var mer alvorlig enn vi hadde trodd, jeg ville bli sendt til Haukeland sykehus så fort dem fikk tak i ambulanse og jeg måtte igjennom en stor operasjon når jeg kom dit, og jeg husker følelsen i meg, sjokk, stiv av skrekk, maktesløshet og alle tankene om hva som ville skje om jeg ble lam! Og jeg som hadde vært i aktivitet helt siden jeg datt! Tankene om at jeg måtte på instutisjon resten av livet, ikke klare meg selv gjor meg kvalm. Jeg klarte ikke ringe foreldrene mine å fortelle dette så den oppgaven fikk forloveden min og kvalmen stod i halsen da han forklarte dem hva som hadde skjedd. Jeg kjente på ett enormt sinne der jeg låg i sengen, dette burde jo blitt oppdaget mye før! Jeg tenkte at om jeg nå ble lam så ville det bli en lang rettsak mot helsenorge, for dette fant jeg meg ikke i! Jeg var nok innom hele følelsesregisteret men tenkte jeg måtte gjøre som jeg ble fortalt å igjen stole på det som ble sagt.

Turen til Bergen var helt JÆVLI! Med humpende vei og jeg med knekt rygg… hver gang jeg bevegde meg ubevisst, sjekket jeg om jeg hadde følelse i beina, og dette kom jeg til å gjøre i 3 hele dager før jeg fikk operasjon 🙁 det var både bilbytte og ferjer på turen så den turen unner jeg virkelig ikke min værste fiende. Stakkars forloveden min som måtte høre på skriking og grining i 3 dager, så han skal ha all cred for å være så tolmodig og støttende! Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten han. Han tok seg av handlingen, maten og selskapet under hele oppholdet, og mange netter sov han i en stol ved siden av sengen min, DET er ekte kjærlighet <3

På Haukeland tok dem iallefall 100 blodprøver, 2 benmargsprøver og alle slags undersøkelser i maskiner, og tiden før operasjon var helt forferdelig, og jeg sa til legen siste dagen at om han ikke opererte meg så kom jeg til å hoppe ifra altanen, så det sier vell sitt. Tror jeg ba om morfin annenhver time, og det virket bare en liten stakkars stund før det var påanigjen. Å måtte ligge der egentlig bare på vent forandret hele mitt syn på livet, så det har gitt meg mye bra også, jeg vet iallefall å nyte de øyeblikkene der smerten ikke er så tilstede.

Når dem omsider valgte å operere meg var jeg egentlig livredd for narkose og alt som følger med, men jeg hadde så store smerter at jeg tenkte at om jeg ikke våknet fra narkosen så var det helt greit, for jeg klarte ikke 1min mer med denne smerten. Så når jeg våknet etter 6 timer ca var jeg så overlykkelig at dere aner det ikke! Første jeg tenkte var snus og mobilen så jeg fikk ringe min kjære <3
Dagene som kom var fylte av smertestillende, inn og ut av søvn og egentlig resturering. Jeg var bare så glad for at det hadde gått fint.

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke likte meg på Haukeland, det ble for stort og for mye styr med bytte av rom og nye folk, så gleden var stor den 28.des da vi fikk flytte til Førde sjukehus <3 der fikk vi et rom for oss selv den første tiden og roen senket seg. Da jeg var der begynte jeg å være mye mer aktiv, som å hente mat selv og røyksuget kom sigende, noe som jeg tar som ett friskhetstegn! Iallefall i denne sammenhengen 🙂 så da fikk vi feire juleaften på Haukeland og nyttårsaften i Førde, og jeg må si jeg var ganske så mye mer tilstede i denne verden på nyttårsaften enn juleaften 😛 for på juleaften fikk jeg ikke med meg stort og det ble ingen ribbe på meg.
Vi ble iallefall stelt godt med i Førde og jeg følte meg veldig trygg der! Du merker på en måte at dem vil deg alt godt og jeg forguder legen jeg har fått! Så proff, direkte og støttende <3

3.jan, fredagen før bursdagen til min kjære ble vi utskrevet og jeg gråt av glede.. haha… en blir emosjonell av småting når man har vært låst til en sykehusseng så lenge, men det var SÅ godt å komme hjem! Hjem til min egen seng, til stillheten her og ikke minst kunne velge selv hva du har lyst å spise! Jeg har fått god oppfølging med hjemmesykepleie som kommer med medisiner til meg og skifter på bandasjen når jeg trenger det, så har følt meg trygg her hjemme <3 blodet mitt er helt på tryne og jeg har blitt diagnosert med trombocytopeni, som betyr at blodet mitt angriper blodplatene mine uten at dem vet grunnen, så jeg var igjennom en steoridekur på 4 dager med lite utslag på platene mine, og nå skal jeg igjennom en kur på 4 mnd med steroider, så kansje blodet mitt får seg ett lite sjokk og starter å oppføre seg som det skal! Nå er jeg iallefall VELDIG klar for å bli helt frisk igjen, og jeg har sååå mange planer!

Blodplatene mine som skal være på 150-400 var en stund på 16, men på mandag var dem steget til 45, så jeg håper jeg kan se enden på dette snart, det er ikke noe morro å plutselig besvime og iallefall ikke nå når jeg er operert i ryggen! Heldigvis var det bare ansiktet som ble forslått sist gang jeg besvimte på kjøkkenet 😛 jo mer dem stiger jo mindre svimmel og sliten blir jeg, og det er veldig deilig å kjenne på energien som kommer! Den har vært vekke lenger enn jeg har trodd eller følt så den skal utnyttes nå fremover til å bli sterkere og komme tilbake til mitt gamle meg (minus de dårlige sidene)

Legger ved bilder av ryggen og kuttet jeg klarte å fikse meg så går jeg tilbake til kaffekoppen og møte her hjemme om en times tid 🙂 litt greit at folk som skal ha møte med meg må komme til meg og ikke omvendt 😛 en må jo se de positive sidene også når man først er igang.

Love

Legger ved noen kule ting fra Adidas som jeg har funnet på Ellos! Anbefales 😉 

Hei!

Reklame | Ellos.no

 

Jeg er da Monica og er 32år gammel! Jeg er forlovet med verdens beste skapning og jeg har to barn på 16år og 13år som betyr alt i verden for meg ❤️ eier eget hus i en liten by på Vestlandet som heter Måløy og til vanlig jobber jeg på kiwi men er sykemeldt.
Barna mine er plassert i fosterhjem, og det har dem vært siden den eldste var 5år gammel men jeg har hatt god kontakt med dem siden den gang og har ett fantastisk forhold til dem som jeg setter umåtelig pris på! Det er ikke alle som er like heldige som Oss i en slik situasjon så er evig takknemlig.
Jeg har hatt mine motganger oppigjennom tiden og hadde en godt lest blogg på blogg.no som het deiligerjorden.blogg.no men den ble slettet da jeg var inaktiv og jeg mistet ALT 😏 der tok jeg opp hele fortiden min med rus, mobbing, og andre vanskelige tema så er veldig trist å miste det, men da må en bare røyse seg på beina og starte på nytt! Det er iallefall mitt motto i livet ellers og det har virket ganske bra for meg!
Gleder meg til å dele hverdagen med dere på godt og vondt og lover masse av begge deler da jeg for tiden er omtrent sengeliggende med knekt rygg og nylig fått en blodsykdom, men det kommer i neste innlegg 🙂