Reklame | Gymgrossisten

Jeg har i 12år gått med ett indre hat til meg selv, jeg har aldri likt meg selv men da barnevernet hentet barna min på grunn av min rus, og at jeg ikke var istand til å ta vare på dem selv, begynte jeg virkelig å hate meg selv. Jeg har aldri syns jeg er noe pen, eller noe spesiell og har aldri tenkt at jeg har hatt noen kvaliteter som jeg har satt pris på, jeg har aldri trodd på meg selv, men da jeg også mistet barna mine på grunn av meg selv, så begynte jeg å kjenne på ett sterkt hat som har tatt 12år og bli kvitt. Jeg har ikke omtrent klart å se meg selv i speilet uten å få tanker om hvor stygg og unyttig jeg selv har vært på denne kloden her, og tankene om at andre rundt meg hadde hatt det bedre uten meg har vært der konstant som styggen på ryggen, og det har ført til ett elendig selvbilde der jeg har oppsøkt helt feil personer og fått ett stort behov for å bli likt og det har blitt min typ selvskading. Jeg har vært i forhold som overhode ikke har vært bra, av den enkle grunn at jeg ikke har ønsket å bli forlatt, og på helt feil primisser!  Å hate seg selv er vanskelig, du saboterer alt som ser ut som å gå bra for deg, og du vet ikke hvordan du skal takle å lykkes med noe som helst, dette har ført til store sabotasjeoppdrag for meg selv der jeg har fucket til i siste innspurt av noe jeg har jobbet lenge med.

Hatet til meg selv har vært så stort, i alle sammenhenger der jeg har tenkt på ungene mine så har hatet bare vokst seg større og større og jeg kom til en grense for å hate meg selv. Tankene kom og jeg klarer faktisk ikke å gå resten av livet med dette intense hatet, for det skader meg mer enn det bygger opp, og barna mine har heller ingen nytte av en mor som går med slike tanker. Jeg har fullført videregående for dem, med dem i tankene, jeg la meg inn den gangen for dem og jeg har gjort alle disse stegene for å bygge meg opp, FOR dem only! Jeg har aldri gjort noe for meg selv, helt ærlig for da hadde jeg ikke klart å prestert noe, for jeg har virkelig hatet meg selv så hvorfor skulle jeg gjort noe for meg selv. Men denne gangen med russlutt og selvsransakelse så gjør jeg noe for første gang bare for meg selv. Det er klart barna mine får det bedre med meg når jeg ikke har sug etter alkohol og at jeg klarer å skaffe meg ett normalt liv er betryggende for dem, men jeg gjør dette for meg selv, fordi jeg måtte slutte å hate meg selv for å være en god nok mor på avstand for dem. Jeg gjør dette for fremtiden og ikke fortiden våres, for den kan jeg aldri forandre på. Jeg har makten over fremtiden, og jeg kan ikke ynskylde eller forklare fortiden på noen som helst måte som rettferdiggjør den, men jeg kan bruke hver eneste dag av resten av mitt liv på å vise hva jeg står for, og jeg har kjempet meg igjennom 12år for dem, for å vise verden og barna mine hva som egentlig bor inni meg.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Nå prøver jeg å lære dem om historien min, og samtlige spørsmål får ærlige svar, dem er såpass voksne nå at dem forstår og jeg er glad for at jeg alltid har vært åpen og ærlig med dem om hvorfor dem er der, og hva som skjedde. Nå blir jeg så glad når jeg får spørsmålene, fordi jeg har ventet slik på dem! Endelig kan dem spørre meg om den tiden dem var hos meg, og jeg kan svare! Det er jeg som har svarene dem søker, og da føler jeg meg som en biologisk mor som vet sannheten deres. Det er mye jeg ikke vet om dem, hva som skjer rundt dem hele tiden, men jeg kjenner barna mine <3 og jeg har gleden av dem hver eneste dag! Jeg er så stolt når jeg tenker på utgangspunktet mitt og hvordan jeg var, og ser nå hvor mye jeg har kjempet og bygget meg opp for alle. Men først og fremst så gjør jeg dette for meg selv, for da vet jeg at jeg holder det denne gangen. Og det gleder meg slik å tenke på resten av livet jeg får med barna mine! Alle turer og opplevelser, og nå føler jeg meg normal som menneske også, og kan virkelig være tilstede når jeg møter dem <3 dem betyr alt for meg, og er all min motivasjon! Jeg er så heldig som er i denne situasjonen, for den kunne endt helt anderledes og mye mer smertefullt enn nå.

Kjærligheten og respekten du har til deg selv er vesentlig for mestring i livet, og uten den kommer du ikke langt. Du kan heller ikke forvente at noen skal elske deg om du ikke elsker deg selv, og jeg vet hvor teit og dumt dette høres ut. Det syns jeg også før jeg innsåg hvor viktig dette er. Man får ett helt annet liv når man bryr seg også om seg selv og ikke bare alle andre, man behandler seg selv bedre og putter mer positive tanker i hodet som gjør ting lettere. Man tar konflikter på en annen måte og kommunikasjonen med andre mennesker, og man bygger seg opp for hver dag som kommer. Jeg unner alle andre rundt meg denne følelsen når man først har kommet dit, der man faktisk bryr seg om seg selv. Nå satser jeg alt på meg selv og alle andre rundt meg, og jeg har en ny giv i livet og en ny motivasjon som ligger langt inni hjertet og sjelen min <3 det er som en tattovering som aldri går bort, og jeg står ennå for valget mitt som endret hele meg! Fortiden får jeg ikke gjort noe med, men jeg har vært en mor på avstand i alle disse 12årene, og jeg har jobbet livet av meg for å ikke svikte igjen! Jeg kommer aldri til å sette barna mine i andre rekke, det var grunnen til at dem ble tatt ifra meg, og jeg har lært en dyr lekse. Jeg såg ikke hva jeg hadde før jeg mistet det, og har brukt alle disse årene på å hevne meg på meg selv for dette og trykke meg ned. Barna mine får mye større nytte av en selvstendig mor som bor i Måløy og har ett godt liv, og dem vil alltid komme i min førsterekke uannsett. Jeg var ung og dum, og vet det finnes ikke som en god ynskyldning, men noen ynskyldning har jeg overhode ikke tenkt å komme med heller. Jeg står heller opp for det som skjedde, og er totalt ærlig om dette. Jeg gjor en feil som kostet oss masse, og det har ikke alltid vært lett. Vi har aldri gitt opp, så vi alle er sterke mennesker som har gått igjennom en stor sorgprosess. Jeg er stolt over hvor langt vi er kommet, og nå har barna to sett med familie som elsker dem over alt på denne jord. Jeg er ferdig med å skade meg selv, for jeg kommer ingen vei med det. Jeg bygger meg opp dag for dag for barna mine, og elsker dem over alt på denne jord og savnet er så stort <3 bare jeg vet dem har det godt så er jeg trygg her jeg sitter <3

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Jeg har oppdatert gruppa jeg har til bloggen på Facebook! Her vil jeg poste alle nye innlegg slik at det blir lettere og følge med! Meld dere gjerne inni denne gruppa ved 

å klikke på linken! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Reklame | Gymgrossisten

Dette er de såreste og vondeste tingene å gå innpå for meg, og jeg har bare nevnt dette på bloggen før og aldri gått helt inni situasjonen som oppstod den gangen da. Det har rett og slett kostet for mye for meg å dele dette med noen og selv de nærmeste vet bare brøkdeler av hva dette gjor med både meg og barna mine, og mine foreldre. Det kunne ikke gått verre for oss egentlig, og jeg tar halvparten av skylden og står for alt jeg gjor galt. Det eneste jeg er stolt over av denne perioden er at jeg aldri var stygg mot barna mine, og aldri rusa meg sammen med dem, så dem husker ikke meg som en dårlig mor, men veldig fraværende, da jeg stakk av når jeg skulle ruse meg, og det er selvsagt ikke greit å gi barna sine over til sine foreldre på denne måten men jeg visste alltid at barna mine hadde det bra og at dem fikk det dem hadde behov for.

Jeg ble gravid som 15-åring sammen med en som var eldre enn meg, han bodde hos oss og vi ble gravide sammen, vi bodde sammen i 5år og fikk en datter som forandret hele verden for oss, og 3år senere en sønn som gjor familien våres komplett. Vi levde ett normalt familieliv og hadde det godt, der barna fikk dekket alle sine behov hele veien og vi elsket dem over alt på denne jord, jeg sitter med så mange minner ifra denne tiden som ennå gjør så vondt å tenke på, fordi jeg vet hva som skjedde senere i denne lykkelige historien som endte så dårlig. Vi fikk ikke være en lykkelig familie så lenge, og det ble slutt mellom meg og barnefar. Jeg flyttet inn hos mamma og fikk friheten tilbake, og begynte å oppsøke mennesker jeg burde holdt meg langt unna. Rusen var ikke langt unna når alt bare var trist og jeg var forferdelig ensom, så jeg begynte å teste ut mer og mer denne farlige siden av livet, som jeg aldri hadde måttet forholde meg til før. Jeg var bare 19år og trodde jeg visste og kunne alt, jeg var uovervinnelig og kom aldri til å bli avhengig av noe som helst! Såpass smart følte jeg meg. Og plutselig satt jeg der med masse dop og det ble det eneste jeg såg. Det var min kjærlighet og min eneste foruten den nye kjæresten jeg hadde. Jeg testet ut grenser mer og mer, og ble mer og mer ødelagt av dette stoffet. Jeg innsåg ikke selv hvor galt det var, og nå må jeg bøte for det når jeg er gammel nok til å se skadene og hvor galt det egentlig var. Nå sitter jeg bare med minnene om hvordan følelsen var, fordi jeg kuttet sprøyta for 12år siden, og eneste grunnen til at jeg stoppet da var nemlig fordi jeg mistet barna mine til barnevernet. Dem ble tvangsflyttet ifra meg, etter en heftig rettsak basert på masse løgner, og jeg kunne ønske dem kunne forholdt seg til fakta, for å ta barna bort ifra meg hadde dem klart uten alle løgnene, og jeg er glad det skjedde.

Jeg er veldig glad for at utfallet ble som det ble, jeg ble tatt for å være fraværende og dem hadde funnet ut at jeg flørtet med narkotika, så saken var egentlig ganske så klar! Jeg selv var for rusa til å innse at jeg faktisk stod i fare for å miste dem, at barnevernet faktisk kunne hente dem i barnehagen når som helst, så når det faktisk skjedde gikk jeg inni en skikkelig depresjon som varte lenge, og jeg dopet meg bare heftigere og heftigere.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Den dagen dem ble hentet ringte min datter meg og sa hun ikke hadde lyst å dra ifra meg, og jeg prøvde å roe ned den lille datteren min som ikke forstod noe, jeg forstod på henne at hun prøvde å roe meg ned for å ikke såre meg, så jeg prøvde å snakke positivt til henne og snakket om hvor fint hun ville få det dit hun kom, og jeg lovde henne å komme rett etter å besøke så fort jeg kunne. Jeg prøvde å få datteren min på 4år til å ikke tenke på oss voksne oppi situasjonen som hun alltid har gjort også i ettertid, og det sier litt om hva ansvar dette lille barnet bar da både hun og broren sin ble hentet i barnehagen av barnevernet og tvangsflyttet ifra det eneste hjemmet dem kjente. Jeg prøver å leve med dette videre, men jeg er ufattelig bitter på meg selv, at jeg ikke satt barna mine før mine ekle behov den gangen, at jeg var så ung og egoistisk og ruset at jeg lot dette skje rett foran øynene mine, jeg såg ikke hva jeg hadde før jeg mistet det, og det gjør fortsatt så vondt langt inni sjelen min!

Jeg besøkte barna mine bare noen dager etter flyttingen, og det var desidert det vondeste samværet jeg noengang har hatt, og det har blitt en del av dem de siste 12årene! Jeg holdt meg hele samværet ifra å knekke fullstendig sammen og gråte, men etterpå var det såvidt jeg klarte å holde meg gående. Barna kom springende etter meg og hylgråt mens jeg prøvde å forklare at dem måtte være der og prøvde å være så positiv jeg kunne. Jeg husker det som den dag i dag at min sønn gråt etter mamma, og hadde akkurat lært seg å snakke litt. Mammahjertet mitt knuste mange ganger for dagen, og jeg falt inni rusen mer og mer.

1 1/2år rusa jeg meg på amfetamin, og når barna og dagliglivet mitt der jeg hadde mine ansvar og hadde barna og fokusere på ble revet bort ifra meg og jeg hadde bare meg selv, jeg hadde mye tid til overs og det var jeg overhode ikke vant med, når jeg var aleinemamma til 2 småbarn! Plutselig satt jeg der aleine, så veien til å ruse seg enda mer var kort for meg. Etter 1 1/2år knuste jeg min egen nese på hotellet bare for å skaffe meg sykebil så jeg ble innlagt, og jeg fikk komme til Tronvik og fikk hjelpen jeg trengte til å aldri se meg tilbake når det gjelder narkotika, og det står jeg for den dag i dag. Jeg vet jeg ikke kan skylde på at jeg var ung, det finnes ingen ynskyldninger for det jeg har gjort, og latt skje med barna mine. Jeg er så overlykkelig over at dem har fått det så bra, for det er ingen selvfølge for barnevernsbarn! Jeg er så trygg og har vært det hele veien på at familiene deres elsker dem, og det gjør godt å ikke gå med angst for at dem ikke har det bra, eller ikke passer inn der dem er. Så får jeg være mamma på avstand og har kontakt hver eneste dag igjennom det fantastiske internettet.

Jeg er glad jeg alltid har hatt evnen til å sette barna mine først nå etter dem ble flyttet, for det gjor jeg absolutt ikke da jeg valgte rusen foran dem, men jeg føler jeg alltid har satt dem først sånn sett i ettertid. Aldri har jeg tatt med meg mitt drama inni livene deres, og veldig få har fått lov å møte dem. Jeg tenker at dem kommer til å bli gode, omsorgsfulle og smarte voksenpersoner som vil klare seg godt her i livet, og utfallet hadde nok vært helt annet om dem ble her hos meg. Jeg er glad det ble som det ble, for jeg hadde ikke vært i live om ikke, og dem hadde ikke hatt to sett med familier som elsker dem overalt på denne jord. Jeg er så stolt over å ha prestert to perfekte skapninger her i livet, og det er det beste jeg noengang har gjort! Dem gir meg motivasjonen og det har dem gjort nå i 12år, og nå gleder jeg meg til å vise dem den nye utgaven av en mor. Jeg er så glad vi har opprettholdt ett fantastisk forhold igjennom alle disse årene med samvær og kontakt, og at jeg fortsatt blir sett på som mammaen fra Måløy som har født dem og hatt de første årene sammen. Forholdet og båndene blir aldri brutt, fordi vi er familie for alltid, og jeg gleder meg slik til årene sammen, for vi har nå hele livet våres fremover! Min datter er nå 16år gammel og min sønn er 13år, jeg har klart det mange ikke klarer! Vi har fortsatt daglig kontakt, og jeg har aldri gitt meg i denne saken, uannsett hvor ille jeg har hatt det selv har jeg reist grytidlige morninger og komt hjem sent på kvelden for å få noen timer sammen med disse nydelige skapningene. Jeg er en mor inni hjertet, og det kommer jeg alltid til å være!

Noen ganger kan barnevernet gjøre en god jobb, og i min sak gjor dem riktig avgjørelse, jeg kunne bare ønske at saken ble bygget på sannheten som hadde gitt dem full makt til å ta dem ifra meg uannsett,  og det hadde ikke vært nødvendig med en rettsak basert på løgner og historier som ikke var riktige.

 Elsker dere over alt på denne jord, dere har reddet livet mitt og jeg kjemper for dere hver eneste dag <3

—

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Reklame | Gymgrossisten

Annonselinket innlegg

Nå er jeg ikke syk, og har ingen symptomer på noe forkjølelse eller noenting slikt, så jeg kan egentlig leve ganske så fritt oppi dette her, så lenge jeg holder avstand til andre mennesker foruten dem nærmeste her i huset, jeg kan gå på butikken så lenge jeg oppfører meg der, og det går kaldt nedover ryggen hver gang jeg bare må hoste røykhosten min, det er nesten så alle går i panikk, og det er en panikk jeg ikke ønsker å gi folkene rundt meg! Det er som vi går på tærne og bare venter på ett stort smell, men vi aner ikke når det kommer eller om det i det hele tatt kommer, for vi aner jo faktisk ikke hvordan dette kommer til å ende eller hva utfallet blir. For å være helt ærlig med dere så er jeg mer redd for ettervirkningene av denne perioden enn selve viruset og det har jeg sagt helt siden dag 1. Det er så mange som kommer til å slite vanvittig i ettertiden med konkurser og økonomisk ruin, det er så mange som har lite ifra før som kommer til å slite enda mer og dem som er syke ifra før blir faktisk sykere. Det sitter så mange nå innestengt som ikke burde settes i denne situasjonen, uten de faste aktivitetene som holder dem i sjakk som mennesker, det sitter så mange aleine nå og ikke har noen å snakke med og det er mange som sitter med virkelig tunge tanker, som må bli plukket opp i denne situasjonen. Jeg vet det er farlig og kansje ulurt å gå ut med ett slikt innlegg, men jeg har egentlig vist igjennom denne bloggen at jeg ikke er så redd for å tråkke på noen tær, og jeg sier alltid hva jeg mener uansett, jeg har en pakt med meg selv om å leve som åpen ærlig og rusfri, og da kan jeg ikke vike unna disse viktige stolpene jeg baserer hele livet ellers rundt. Jeg tenker at det er noen som vinner på dette, og det er dem som har masse ifra før, og dem som har lite får mindre. Det er dem svake i samfunnet dette går utover og jeg gruer meg til den dagen vi får dette klart og tydelig foran oss. Vi kommer til å stå ovenfor den største oppvasken vi har vært bort i, og vi får  hauger med saker å løse og redde mange situasjoner som har blitt enda værre på denne tiden her. Jeg prøver hver eneste dag og være det medmennesket jeg er, og jeg prøver å støtte dem jeg vet sliter i denne perioden. Jeg blir alvorlig forbannet når jeg får høre historier der leger har sagt rett ut til pasienter som har nok med seg selv og sitt at dem har corona! Når det ikke er tatt en eneste prøve som viser dette. Dette er rett og slett skremselspropaganda og det trenger vi rett og slett ikke! Verden er dyster og skummel nok ifra før, og jeg håper den legen som setter seg ovenfor på denne måten får en skikkelig smell for dette her! Dette finnes ikke OK, og leger bør tenke seg veldig veldig godt om før dem sprer ut slik feilinformasjon, for dere kan fort få liv på samvittigheten.

Angst tror jeg har blitt en folkeplage nå, iallefall nå når dette viruset herjer verden og vi vet ikke helt hva som skjer, dette gir en angst til de fleste, også dem som aldri har opplevd angst før, og det er viktig å ikke bli sittende med dette aleine og det er ingen skam i å spørre om hjelp heller. Det værste du kan gjøre når du merker dette er å mate din egen redsel og angst, for da bygger den seg fort opp, og etter corona er over får du større jobb med å bli kvitt denne ekle angsten i kroppen, som fort kan komme utav kontroll og ødelegge så mye for deg. Jeg oppfordrer alle å snakke med noen dem stoler på, eller føler dem kan åpne seg for, og av og til hjelper det bare å si ting høyt!

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Gruppen våres er nede i denne perioden og jeg merker hvor høyt jeg savner denne! Vi har bare hatt 3 møter og allerede etter disse savner jeg å ha denne på Onsdagene. Der har jeg 2 timer hver eneste Onsdag der jeg kan tømme meg og fokusere på hjertesorgen å slutte med rus faktisk er. Jeg kan reflektere på alt som har skjedd slik at jeg slipper å gå og tenke på dette ellers i uka, og jeg finner en forståelse og respekt som jeg virkelig trenger i hverdagen min, for ingen andre i hele verden forstår meg som denne gruppen gjør. Jeg savner den virkelig på Onsdager og takker herren for internett som gjør det lettere å opprettholde kontakten med alle <3 det er en merkelig periode dette her, men man får bare holde ut og være tolmodig, og heller fikse de tingene man kan gjøre noe med 🙂 jeg er parat på telefon hele døgnet iallefall og prøver å være medmenneskelig og hjelpe til der jeg kan.

Tankene mine svirrer rundt i hodet og jeg gruer meg til verden starter opp igjen og vi får se skadene av denne dvalen på alle måter, og det er ikke meningen å være negativ eller noe, men jeg tenker det er viktig at vi er forberedt på hvordan det blir når verden har stått stille så lenge. Dem som får det travelt får det veldig travelt, og kropp og sinn er ikke vant med dette tempoet vi blir kastet inni helt plutselig når det først starter. Alt må opp og igang på rekordfart og alt starter på full gass. Jeg tenker mest på menneskene, og hva dette gjør med dem. Jeg håper alle tar vare på hverandre og seg selv i denne perioden, og prøver å forberede seg mentalt til fullt kjør igjen, så man ikke går på tidenes smell. Psykisk helse er viktig og komplisert! Det vet jeg alt om. Jeg bryr meg om så mange, og har så mange som er i tankene mine hele tiden, og jeg strekker meg så langt jeg kan for å gjøre ting lettere for dem jeg er glad i.

I dag skal vi feire bursdagen til pappaen min med kake og god mat sammen, jeg tenker at det er så mange ute der som ikke er like heldige som oss, som ikke har så mange rundt seg eller ingen rundt seg. Jeg tenker på dem som er singel og er i karantene, og kan bare si med en eneste gang at jeg selv hadde klikket fullstendig uten min kjære her. Jeg tenker på barna som ikke har det så bra hjemme nå, og ikke har pausene sine med skole og fritidsordninger, det er så mange som ikke har det særlig godt akkurat nå ute i verden, og jeg er så engstelig for dere alle. Jeg kunne ønske alt dette bare stoppet og at verden våres kunne blitt normal, men vi må bare smøre oss med tolmodighet, og jeg håper at helsevesen, psykisk helseteam og alle andre som har ansvar for livene til mennesker, virkelig tar oppgaven på alvor og går langt for å støtte alle dem som ikke har det særlig godt nå. Dere gjør en så viktig og god jobb! Jeg har fått så mye hjelp igjennom livet mitt, men det er viktig at alle er bevisste på viktigheten av å plukke opp dem som virkelig trenger det nå! C4 som vi anbefaler til før treningen! Denne gir mer energi og power. 

CELLUCOR//CELLUCOR

Reklame | Gymgrossisten

Annonselinket innlegg

I dag er dagen!  Dagen der man kan lure folk trill rundt og det er lovlig og dem kan ikke bli så sure som ellers, det er 1.April og det er ikke bare dagen for lurerier, men det er også selveste bursdagen til min kjære pappa som i dag blir 65år! Han har halvrundt og fortjener virkelig litt oppmerksomhet, selvom han er litt beskjeden og ikke ønsket feiring omtrent! I går fikk han ett nydelig smykke med oss, som falt veldig i smak med mannen som har dyr stil! Han liker merkeklær og jeg mobber han ofte med at han er en soss. Vi har det mye morro her i huset, og at jeg nå faktisk holder meg hjemme og bygger opp livet i stedet for å rasere alt rundt meg hjelper mye. Jeg gjør alt for at foreldrene mine skal ha det enklest mulig, fordi jeg i forfjord aldri ville trodd at jeg skulle være så heldig å feire pappas 65årsdag, nei jeg trodde nesten ikke at vi fikk feiret julen sammen i september 2018. Jeg fikk en telefon som forandret hele livet for oss alle, da Haukeland ringte meg da dem ikke fikk tak i pappa, telefonen sitter i beinmargen ennå, og jeg gikk fullstendig helt nedi kjelleren og ble sittende med sjokket over meg. Pappa hadde kreft i magen som var like stor som en håndball! Og han måtte hastes til Bergen og i full behandling med en gang. Han var igjennom 6 cellegiftkurer og 1 stråling, og jaggu er denne mannen seig som faen! Han gir seg ikke på tap og han kjempet! Han har tapt noen kilo, men har begynt å komme seg opp i vekt og hudfargen i ansiktet er på vei tilbake, men det har vært en hard reise til hit vi er i dag. Alt handlet om denne kreften over så lang tid, der jeg og mamma og pappaen min fikk verdens beste forhold til hverandre, hele familiedynamikken ble forandret, vi begynte å snakke sammen om ting og vi begynte å bli skikkelig glad i hverandre. Familien våres har aldri vært nært knyttet eller åpne mot hverandre, men pappas kreft samlet oss, skremte oss nesten til åpenhet, og vi hadde den beste julen sammen i 2018! Pappa overlevde noe ingen hadde trodd han ville klare! Han er en supermann som klarer alt! Og jeg er så glad at vi i dag kan feire nok en bursdag der pappaen min blir eldre, for det hadde ingen trodd den gangen da hodet forsvant, og han ikke visste hvordan man skrelte poteter en gang, han som har vært kokk hele livet mistet alt av kunnskap og jeg er så glad for at alt har kommet tilbake til normalen igjen og at pappa har det godt etter forholdene! Noen skavanker må man tåle å ha igjen når man har vært igjennom noe som dette, det preger både kroppen og hodet å være en overlever, det blir bare ikke så mye snakket om så lenge dem overlever, så snakker man ikke så åpent om plagene som kommer i ettertiden.

I dag skal vi sørge for å feire skikkelig med en bursdagsfest! Det blir en laber fest med få mennesker i Coronastil, men det blir ikke servert noe Corona her i huset, det er i fortiden 🙂 men feiring skal han få! Og vi har bilen så jeg kan kjøre han dit han ønsker nå. Alt er forandret og jeg er så glad for at vi i dag kan feire deg uten  at du er sjuk og med godt humør blir denne dagen noe å huske. Vi er heldige som har hverandre, og med god kommunikasjon blir dette nok et år fremover å se frem til! Hipp hipp hurra!

Tusen takk for alt du har vært og takk for alle årene fremover! Tusen takk for alt du har gitt meg og barna mine, og at du har tatt dem inn som dine egne helt fra første sekund, tusen tusen takk for at du har vært med på masse av samværene og at du elsker dem så høyt som du gjør. Dem elsker deg tilbake og det skal du vite kjære pappa. Du er viktig, du er verdifull og du er en viktig del av denne familien, merkelige familien men det er en familie, og vi skal klare å få det kjempefint sammen  <3

Gratulerer så masse med dagen din kjære pappa <3 du er en av de viktigste menneskene i livet mitt, og hele forholdet våres ble totalt forandret da jeg stod i stor fare for å miste deg. Du skal vite at jeg gjør dette her ikke bare for meg selv og mitt, men jeg gjør dette hver eneste dag for dere også, for å gi dere fred i sjelen og prøver å bygge opp ting rundt oss slik at dere kan leve som dere fortjener å leve! Elsker deg over alt, og jeg håper du får en kjempefin dag i dag <3.  Jeg skal gjøre alt om du møter meg på halvveien din stapeis! Sebastian hilser også! We love u! C4 fra gymgrossisten til før treningen! Anbefales