Innimellom er det greit med innlegg basert bare på bilder ❤️🌹
Tårene triller og latteren runger i lokalet
Tårene triller og latteren henger løst som en lett blanding av humor og påminnere om hvor farlig rusen faktisk er. Jeg sitter og er så takknemlig for at jeg slapp å bruke flere år av livet mitt på elendigheten. Jeg har funnet plassen i livet, jeg ønsker meg ikke tilbake og er klar for å hjelpe andre og se det samme glimtet av lys som jeg har vært så heldig og se! ❤️❤️❤️
Å våkne på luksushotell
Absolutt alt ligger til rette for en helt vidunderlig natt i en deilig hotellseng, man legger seg ned og det er ekstra godt og legge seg for kvelden og en ligger igjen med masse inntrykk etter en begivenhetsrik dag. Så kommer natta, og jeg blir minnet på at det ikke funker å rømme ifra seg selv, og at problemene alltid vil bæres med deg uansett hvor du er. Jeg har nemlig våknet sittende med panikk i sengen 3 ganger, og nå klokka halv 7 orket jeg ikke flere runder med mange blast from the past!
I natt har jeg stukket av ifra mamma for en planlagt sprekk, vært utro og blitt fersket i tillegg til at en nær venn av meg bøtet med livet på en fiskebåt. Om jeg trodde hverdagen var fylt med action, så skulle jeg ønske jeg kunne tatt dere med inni drømmeland, for det er for alvor der det skjer! Jeg begrunner det med at på ett slikt seminar som vi er på, får vi reflektert litt ekstra, og diskutert litt, og da kverner hodet også når man sover, man tenker litt ekstra igjennom problemstillinger, for og imot, og jeg har en tendens til å ta det med meg også når jeg egentlig skal sove søtt. En normal reaksjon, og veldig lite unikt!
Jeg ser frem til denne dagen, selvom jeg nesten ikke klarer holde øynene åpne, og jeg har allerede vært ute og «trekt frisk luft» og jeg må si hotellet vi bor på inponerer! Vi er virkelig på ett luksushotell, og maten er bare helt nydelig! Jeg har prøvd å ta litt bilder, til dere lesere men skal ta flere i dag 🙂 
Programmet er tettpakket ifra 8.30-15.15 så jeg gleder meg masse til å bare sitte og ta imot læring! Søvnmangelen tar vi igjen med å knekke i oss enorme mengder kaffe, siden det er det eneste jeg lovlig har lov og ruse meg på, og noe stimuli må man nesten ha 🙂 ha en superduper tirsdag alle sammen <3 
Mobbing er UT! Tenk dere om neste gang dere vurderer og la deres egne problemer gå utover andre.
Det skjer en gang iblandt, der man sitter og tenker at man kunne ønske øyeblikket varer for evig, og slike øyeblikk har jeg hatt mange av i dag ❤️ Helt ifra vi løste bilen i Måløy til nå.
Dette er hva jeg kaller en real ferie blandet med masse kunnskap og erfaringsutveksling, det er jo slik vi vokser.
Det er noe med andres historier, de treffer meg, og mennesker som jeg ellers aldri hadde møtt kommer under huden på meg, og glir rett inni hjertet mitt, jeg føler jeg stoler på menneskene rundt meg, JEG som aldri har stolt på ett eneste menneske hele mitt liv! Det føles trygt, uten at jeg klarer å forklare det.
Seminaret ble startet av Metalheads againt bullying! En gjeng metallhoder som brenner for og minske mobbingen, skape fokus og endre liv, dem fikk tankene mine til å vandre og fokuset deres på å bygge opp selvtilliten til unge mennesker som sliter etter mobbing og utestenging gikk rett i hjertet mitt. Dem ser harde ut på utsiden, men har hjerter av gull.
Tankene vandret både tilbake på mobbingen jeg selv ble utsatt for, men også på alle disse unge menneskene som vokser opp i dag i ett samfunn som overhode ikke ligner på det jeg voks opp i, og jeg tenker at dem på mange måter har større utfordringer når det kommer til å passe inn. All teknologien har endret mobbingen, den er mer ukontrollerbar og vanskeligere å plukke opp. Jeg har alltid bekymret meg for mine egne barn, og hjertet mitt blir knust hver gang jeg tenker på at så mange opplever mobbing hver eneste dag, jeg oppfordrer alle til å finne noen å fortelle det til, ikke vent for det går faktisk ikke over, mobbing er ikke greit, og vi voksne har ett enormt ansvar!
Ofte blir mobbing avsagt som normal erting og plaging, noe som foregår mellom barna, og noe dem selv må ordne oppi. Jeg tenker denne grensen må være hårfin, og at plaging og erting må følges opp. Ingen skal føle at å gå på skolen er det samme som å gå i ett torturkammer, ingen skal få skadet selvtillit på grunn av andres eder og galle, og mobbing skal elimineres. SI IFRA! 
Det værste med det hele var faktisk at tanken jeg satt med når det ble diskutert mobbing blant barn, var at vi voksne er dem som er værst! Jeg har vært innom en del forum den siste tiden, og har bladd meg igjennom kommentarfeltene på div aviser, og vi er fryktelige med hverandre! Det er som om når vi sitter bak skjermen i våres egne stuer, så føler vi det er fritt frem og plage andre mennesker, det er som om vi ikke forstår at det faktisk er ekte mennesker bak nicknavnene, med ekte følelser, jeg tenker hver og en av oss har godt av å gå i oss selv litt, tenke litt ekstra over hvordan vi behandler hverandre, og jeg selv går inn hver eneste dag for å være ett medmenneske, vi må slutte å dra hverandre ned i dritten for å føle oss bedre selv, og vi må vise barna våres hvordan vi behandler hverandre med respekt og omtanke! Skjerpe oss må vi!
Mobbing har ødelagt mye av livet mitt, jeg stoler ikke på noen, selvom jeg har blitt mye bedre, selvtilliten min er nedi kjelleren men jeg har lært meg og elske meg selv igjen etter mange år med trening, noen valgte den gangen og være jævlig med meg, dem lever videre i beste velgående, mens jeg sitter her og fortsatt bearbeider traumer, jeg er ikke ute etter å ta noen, men jeg håper at dette innlegget får noen til å tenke seg litt ekstra om, neste gang man holder på og la ens egne problemer gå utover andre.! Det er en utfordring!
Trygt fremme på Storefjell høyfjellshotell!
Vi har brukt 6 timer i bilen på å pumpe oss opp, og heve forventningene våres til dette hotelloppholdet, og stemningen har vært fin i bilen hit, turen har gått fort på tross av mange timer i bil, for tiden går alltid fort når vi først gjør noe spennende sammen!
Nå finner vi oss til rette på hotellrommet og gjør oss klare for disse sprekkfulle dagene på Gol, med masse læring og sosialisering med våres likemenn. Jeg har gledet meg til disse dagene så lenge jeg kan huske, og skrekken for at dette ville bli avlyst satt i oss helt til vi var på vei.
Nå tar vi for alvor ferie, kobler helt ut og bare fokuserer på det som skjer her, dette er som balsam for sjelen, og jeg kjenner hvor mye jeg behøver påfyll nå. Hverdagen har tatt oss fullstendig den siste tiden, med pappas sykdom og usikkerheten rundt det hele, nå har vi tid til å reflektere over det som er viktig i livene våres, hvorfor vi gjør dette, og henter masse motivasjon til tiden som ligger foran oss, jeg anbefaler alle som sliter med å finne seg ett fellesskap, uansett hva problematikk en sitter med, så er dette verdens beste medisin.
Det har ikke helt gått opp for meg hvor stort dette er, at jeg er i avisen i dag, og jeg føler at jeg på ny står frem som rusmisbruker, veien har vært lang, men nå føler jeg at jeg er på vei til ett riktig sted mentalt, og jeg nyter virkelig livet selvom det stormer rundt meg, hadde jeg visst at jeg fikk oppleve alt dette om jeg sluttet å ruse meg, hadde jeg nok tenkt meg ekstra om, men jeg var ikke klar for endring før nå.
Facebook eksploderer, og det tikker inn varme meldinger dagen lang, jeg er så heldig som har dere! <3
Slenger med bilder ifra dagen så langt, nå skal vi gjøre oss klare til kickstart! Jeg gleder meg til å ta dere med på denne opplevelsen igjennom blogging, så følg med! 
Reisefeber på høyt nivå
Jeg kan telle på en hånd de gangene min kjære er våken før meg på morran siden vi ble sammen, og i dag lå han lys våken i stua når jeg våknet i ørska og snek meg innpå stua for å ikke vekke han. Det er noe på gang, vi kjenner det på stemningen, for i dag pakker vi alt i bilen og reiser på langtur!
Turen går til Gol der vi skal ligge på høyfjellshotell i 3 dager! Seminaret «hvordan møte mennesker med psykiske utfordringer og rus» sparkes igang i dag, og reisefeber har ett høyt nivå her i heimen, vi gleder oss bare til å sette oss i bilen og komme oss bort, bare være oss selv og få en pause ifra hverdagens stress og mas. Vi skal lære masse og møte mennesker som vet hva dem snakker om, og hente inspirasjon og motivasjon der det er best å gjøre det, for det er ingenting som motiverer meg sterkere enn barna mine og mennesker som har vært eller er i samme situasjon som meg selv. Jeg gleder meg!
Å stå frem i en av Norges største aviser dagen før avreise, var ikke helt planlagt, og jeg ante ikke hvilken dato dette ville komme ut, faktisk så har jeg ventet i over en uke. Dette vil se ut som en flukt, men det må jeg bare presisere at det er det ikke 🙂 i dag blir det å kjøpe avisen, og det føles like stort i dag som i går, det føles rart at min historie når ut, og spesielt i en så stor avis som BT faktisk er. Det føles godt å bli hørt, og respektert, og jeg har ikke fått en eneste negativ kommentar ennå.
Det eneste jeg klarer å klage på i dag er været, og da kan jeg med andre ord si at dette er en bra dag! Nå kaster jeg meg i siste pakkingen og reiser <3 ha en fantastisk mandag kjære lesere <3 
Jeg har stått frem som rusmisbruker for hele Norge
Okeeey, i dag kjenner jeg på noe jeg ikke har følt på siden den dagen jeg opprettet bloggen, og stod frem som rusmisbruker, den samme følelsen har jeg i dag, bare at det føles enda større en den gangen. Jeg har vært åpen og ærlig på denne bloggen siden dag 1, og har blitt satt pris på av så mange som ellers ikke hadde ofret meg en tanke, jeg har skapt meg en stemme som er viktig, men har ikke nådd ut på ekte før nå.. først nå føler jeg at jeg har stått frem, rak i ryggen og uten filter, og det kribler i magen, og dere skulle bare følt suget da jeg oppdaget at artikkelen om meg er ute på BT https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/0Kn5yA/jeg-var-et-lett-bytte-for-rusen
Denne veien mot rusfriheten har vært kronglete og vanskelig, og at jeg, lille meg får lov og dele viktige essenser ifra hverdagen min er en velsignelse. Ikke bare gjør det meg sterkere, terapeutisk, men jeg får gøtsen jeg aldri har hatt før. Jenta med sosial angst står frem i en stor avis med livets harde lære, og jeg blir hørt og sett… på mange måter hadde dette vært mitt største mareritt før, men jeg er trygg på meg selv og hva jeg står for, jeg respekterer meg selv, og jeg vet at det jeg sier er viktig, at det har betydning ikke bare for meg selv. Jeg akter å ha respekt for denne stemmen, vokte mine ord, og bli mer bevisst på budskapet mitt. Det finnes håp for alle, og jeg er ett godt eksempel på hvordan det er mulig å gå ifra fullstendig kaos, til sjelefred og orden, jeg har så mange ting på samvittigheten som jeg må lære meg og leve videre med, så mange feil som har skjedd igjennom mange år med selvskading og rus, men jeg akter å leve etter ordene åpen ærlig og rusfri.
Det stormer litt ekstra rundt meg i dag, lesertallene skyter oppover og kommentarene strømmer på, jeg håper at budskapet bryter igjennom og at fokuset blir rettet på de riktige tingene. Vi går imøte en tid som er vanvittig vanskelig for så mange rundt oss, vi må være bevisste på hvordan vi behandler hverandre, hvordan vi ser hverandre og løfter hverandre opp, vi må yte det lille ekstra, som faktisk kan være skjebnesvangert for våres medmennesker. Bare ett enkelt smil har mange ganger reddet dagen min, så jeg passer ekstra på og smile til dem jeg går forbi, uten å kjenne dem en gang. Vi må være bevisste på at vi betyr noe, at vi er viktige, og at vi faktisk kan gjøre en forskjell for andre som behøver det. Jeg snakker ikke om millionene med penger, jeg snakker ikke om å tømme seg fullstendig og gå all in for å endre andres liv, men det er fortsatt så mange ting vi kan gjøre iløpet av dagene våres, som kan få stor betydning for andre. Jeg tenker vi mennesker har ett ansvar, når vi har det så godt som vi tross alt har det, og gjøre noe for andre, og ikke bare for oss selv alltid.
Mange ganger har jeg fått høre at samfunnet våres er så varmt og åpent, at å stå frem som rusmisbruker i dag, ikke har noen wow-effekt, og at det ikke finnes unikt. Jeg mener det totalt motsatte! Vi har kommet en lang vei, men jeg har selv følt på å bli sett stygt på, med dømmende blikk, og å føle meg totalt anderledes i ett samfunn der man skal være vellykket og klare seg selv, det er ikke lagt opp til oss som sliter litt i livet, som mange hevder og påstå. Jeg tenker vi har en lang vei og gå, selvom mange ting er flotte og fine på papiret, så ser jeg mange ting som ikke fungerer i praksis. Jeg ønsker å gjøre noe med dette, få endringer som gjør det lettere å søke hjelp, uten å være redd for dømmende blikk eller negative kommentarer.
Å stå frem i dag, som en som sliter er en blanding av skrekk og morro, alvoret ligger i bakgrunnen, og jeg tenker ekstra på fortiden min og hvor fortvilt jeg var den gangen. Jeg tenker på hvor desperat, ensom og aleine jeg følte meg, og hvor vanvittig langt jeg har kommet. Jeg vil takke hver og en av dere! Vi kan gjøre en forskjell!
Jeg i en av Norges største aviser!
Våknet her med en følelse av å være bakfull igjen, med en følelse av å ha vært igjennom en krig, en slik følelse som jeg alltid får når jeg har vært igjennom noe utenom det vanlige. Å møte barna mine i går satt igang prosesser hos meg jeg ikke så komme, og jeg lærer fortsatt hvordan jeg bearbeider disse følelsene som rusfri. Dette året har jeg ikke fått møtt dem like ofte som jeg pleier, og de store forandringene i livet mitt gjør at jeg kjenner litt ekstra på følelsene som alltid har vært der, men jeg har klart å drukne dem i alkohol idet jeg har vært ferdig med samværet, denne gangen kan jeg ikke flykte i rusen, og må konfrontere følelsene mine. Det koster litt ekstra våger jeg og påstå.
I morgen kommer jeg i en av Norges største aviser, og jeg har fått lov og se artikkelen! Jeg håper at budskapet mitt kommer frem til flere, og at den setter igang noen tanker rundt denne problematikken. Min største drøm er å endre noe i samfunnet våres, gjøre en forskjell og være den som peker ut det som bør forandres, jeg liker å bli hørt nå, men kjenner også på sjenertheten min.
Ikke bare kommer jeg i en ekte avis, men vi pakker og reiser også! Vi skal på ett tredagers seminar på Storefjell høyfjellshotell og lære masse masse mer om dette vi arbeider for hver eneste dag! Jeg gleder meg som ett lite barn på juleaften, og klarer nesten ikke å vente! Det passet fint at vi legger ut på reise rett etter samværet, og at jeg ikke blir sittende her med de gnagende følelsene aleine. 
Jeg har faktisk så mange ting og se frem til, så mange ting jeg aldri kunne drømt om tidligere, og jeg får muligheter jeg aldri trodde var mulig! Aldri hadde jeg trodd at rusfriheten ville gi meg sjelefreden, kjærligheten til andre mennesker og rus uten rusmidler, aldri hadde jeg trodd det var håp der for meg, eller plass, men jeg føler jeg har funnet den, og det føles vanvittig godt! Nå skal jeg pakke og ta fatt på denne søndagen i heimen!
Meld dere inni gruppa mi på facebook 🙂 tilbaketillivet om dere liker bloggen! Der poster jeg alle innlegg og overraskelser ifra denne hverdagen med opp og nedturer! 