25,4kg opp i vekt og still standing strong!

Yes! Da var dagen her.. da var jammen dagen kommet der jeg har gitt fullstendig opp både vekten som jeg har ment har tatt feil hele veien og vist meg feil vekt, og jeg har gitt opp hele min egen kropp og hvordan den ser ut. Når man går opp 1kg per dag så må man bare gi slipp, og ikke bry seg lenger, for om man velger å bry seg så faller man ganske fort ned! Det skal jeg love dere! Dette er helt sykt, og jeg sitter bare her og flirer, for det er ikke annet jeg kan gjøre akkurat nå! Og for dere som kommer med kommentarer om at jeg ikke ser feit ut og at dere ikke ser noen forskjell for å skåne meg, dere skåner meg overhode ikke, jeg føler meg bare dum av slike kommentarer for jeg har fått meg nye briller for akkurat dette formålet, for å se klart og tydelig og jeg er overhode ikke blind lenger og har mange speil som jeg var så dum å innvistere i RETT før disse forandringene ble så veldig synlige. Dårlig timing, men det er jeg en ekspert i særklasse til! Nemlig timing!

Akkurat nå burde jeg holde meg langt borte fra denne vekten, og jeg har aldri veid meg så mye akkurat av denne grunnen, jeg blir fort besatt og med mine spiseforstyrrelser har jeg lært meg å holde meg unna denne vekten, men i det siste har jeg gått på samme smellen hver eneste dag, og det er ganske så forvirrende når vekten går opp med hele 1 kg per døgn, og jeg ikke spiser stort eller unormalt mye.

På bildet ser dere resultatet av BARE vann i kroppen og falske muskler som bare blir til fett etter nedtrappingen, og det FINNES ikke morsomt! Men jeg sitter å flirer så tårene triller. Jeg, lille meg som har slitt hele tiden med å komme meg opp til 60kg, og har vært sykelig tynn hele livet har kommet meg over 78kg, i bare falskhet! Jeg gir herved opp hele kroppen min, den får bare leve sitt eget liv for dette klarer jeg rett og slett ikke å ta innover meg. Nå er ikke jeg bare en avdanket alkoholiker med store skader, nå er jeg også feit som en låvedør og er så tung at selv en tur opp trappen her er fysisk krevende. Det er godt jeg har en mann som fortsatt liker meg, for jeg liker ikke helt det jeg selv ser i speielen. Jeg er herved ikke bekymret for å eldres sammen med denne mannen, for når han tar meg nå, så tar han meg sikkert med noen ekstra rynker i trynet også. Enten er smaken hans helt på trynet eller så elsker han meg faktisk, en av to 😉

Jeg har vært på ett flott møte i dag og fikk meg en gåtur i gata og fikset bursdagsgave til pappaen min som fyller år i morgen, på selveste 1.April, før hadde jeg verken hatt penger til det eller brydd meg nok til å fikset gave, så jeg håper det faller i smak! Og turen i gata gjor underverker for humøret mitt som har vært dalende den siste tiden. Jeg fikk meg Red Bull uten sukker, og tester ut denne drikken som overhode ikke smaker riktig, og den falske sukkersmaken er bare kvalmende! Jeg kommer til å slite om diabetes er en av sykdommene som kan føres inni listen over plager, for dette smakte virkelig ikke normalt eller godt for den del. Jeg er i kontakt med flere leger i dag for å finne ut hva undersøkelsene i går viser, for jeg vet svaret ligger klart, men i disse tider er alt litt ustabilt og jeg frykter jeg må vente til i morgen. Jeg fikk beskjed med legen om å få i meg Paracet for jeg ikke kunne gå slik, men kamphanen inni meg er sta som faen og piller er det værste jeg vet. Jeg biter i meg mye smerter før jeg i det hele tatt vurderer de ekle medisinene. Ironisk nok har jeg en hel dosett, men trøster meg med at mesteparten er vitaminer til en kropp som var helt tom for det meste den gangen i Desember.

Jeg føler iallefall at formen er stigende bare etter en tur ut, så det gjor underverker og det får hele huset merke. Jeg nynner og jeg smiler og plager dem med den dårlige humoren min. Jeg trengte bare noen dårlige dager på rad for å sette pris på disse dagene der ting blir lettere, det gjør noe med sjelen å kjenne litt på depresjon når man har det så fint etterpå 🙂  det er små gleder i hverdagen som er det viktigste, og jeg er så heldig som får disse små gledene på rekke og rad, selv på de dagene som er tyngst klarer jeg å karre til meg de små øyeblikkene der alt slitet er verdt noe. Jeg er mer motivert enn noengang og den vokser for hver eneste øyeblikk på denne jorden her! Nå gleder jeg meg til hverdagen kan starte igjen, men har lært meg å skape litt tolmodighet inni denne kroppen her! Og jeg har lært meg å kjede meg skikkelig uten å falle nedfor igjen. Det er en viktig egenskap jeg skal ta med meg videre, jeg skal også tenke mer på meg selv oppi alt, for det skremte meg skikkelig at jeg ikke har vært klar over egen situasjon før nå når alt er over. Det skremmer meg at jeg var så nær døden uten å se det selv, eller være klar over hva dette kunne ført til før lenge etter. Jeg må bli mer observang og jeg lærer mens jeg går! Ting kan ta litt tid, og det er helt greit for meg, for jeg har hele livet mitt fremfor meg og jeg har forhåpentligvis masse tid igjen! Nå er det bare snakk om å nyte hverdagen som den er, for den er helt fantastisk for ett menneske som har opplevd når hverdagen bare har vært kaos og angst. Det er godt å ha det trygt rundt seg, og det er deilig å kunne nyte det jeg har opparbeidet meg igjennom en kamp som virkelig ikke har vært en dans på roser <3 jeg føler jeg har holdt meg ganske så positiv når man tenker på alt jeg har måttet jobbe meg igjennom! Og det kunne ha vært så alvorlig mye værre! Jeg er heldig <3

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg