Å utlevere barna sine på blogg eller nettet

Reklame | Ellos.no

Maaange ganger får jeg spørsmål ang denne bloggen og hva jeg deler, og hva jeg velger å ikke dele med dere, og jeg har funnet ut at jeg deler alt. Når jeg står i kriser, blogger jeg mer enn ellers, og det virker som behovet for å tømme meg blir større når ting ikke glir så lett som ellers. Isteden for å sette meg ned her og grave meg nedi dårlige tanker så finner jeg veien innpå bloggen min, og det faller seg naturlig og skrive om mine egne følelser.

Også jeg har sperrer, og det er ikke alt jeg ønsker å dele, og jeg har fundert meg frem til at det eneste jeg ikke er åpen om, er barna mine. Jeg tenker jeg ikke har noe behov for å utlevere dem på noen måte, men jeg ønsker å formidle min opplevelse når det kommer til å miste dem, tiden etterpå og min rolle som mor. Dere vil aldri se navnene deres her på bloggen, og jeg deler aldri nye bilder av dem. Jeg tenker at dette er deres valg, om dem ønsker å være offentlig eller ikke, om dem ønsker sine bilder på nettet eller ei, og det er ikke jeg som skal velge dette for dem. 

Jeg har lest igjennom en del diskusjoner på nettet, og fått tenkt litt igjennom mine egne holdninger til å blogge om barna mine, og føler at jeg selv har en klar grense når det kommer til akkurat dem. De er det viktigste i hele livet mitt, det er dem som er grunnen til kampen min, for uten dem hadde jeg ikke maktet. Det ville være feil å fortelle dere historien min, uten å involvere dem, men ikke på en måte som kan virke støtende for dem. Min blogg er om meg, og mitt liv. Dem er en stor del av livet mitt, men jeg ønsker ikke å blottlegge barna mine for mine lesere, det føler jeg rett og slett ikke behovet for,  og jeg behøver ikke å bruke barna mine for å forklare dere hvordan dette livet har føltes for meg. 

Kansje en dag vil barna mine være gjestebloggere på bloggen min, hvem vet vell hva fremtiden bringer? 

Jeg har alltid tenkt i disse baner, selv da barna var helt små. Og jeg har selv en venninne som absolutt er helt imot og ha barna sine på sosiale medier, og jeg fatter tankegangen der. Man vet ikke hvem som leser og ser disse bildene av barna våres, og det er derfor viktig for meg å ikke legge ut bilder av dem der du kan gjenkjenne dem. Jeg hadde likt lite om foreldrene mine blafferte med mitt liv på åpen blogg, og mannen i gata som du ikke en gang kjenner vet hva favorittpålegget ditt er, og hva du gjor i går kveld. Ett barn er naivt og sårbart, og ett barn skal få lov å være det lengst mulig. 

Dere vil aldri se meg utlevere barna mine på sosiale medier, selv hvor stolt jeg er av dem <3 slenger med ett bilde som ble tatt i 2007 da sønnen min ble født 🙂 og dette er så lenge siden at dem ikke kan bli gjenkjent eller støtt av innholdet. 

 

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg