Reklame | Ellos.no
I dag har det vært en helt fantastisk dag med solskinn og roadtrip med gjengen, og vi har kosa oss masse ute i varmen! Jeg kjenner det er kjempegodt å komme seg litt ut og gjøre andre ting enn inni denne stua her som blir vanvittig liten etterhvert som tiden går, men jeg merker også suget på disse dagene. Det kravler omtrent under huden min, og automatikken i kroppen min når jeg går innpå en butikk sier at jeg skal rett til ølkjølen og ta det første jeg ser av alkoholen som står der, for det er sommer ute, og det er det jeg er vant med å gjøre på slike dager som dette, nyte en kald en i varmen og det er ikke noe jeg selv kan kontrollere. Det er ett instinkt inni meg, siden jeg har holdt det gående i så mange år. Jeg har en liten jævel på skulderen min som skriker at jeg skal gjøre det, at jeg ikke har noe å tape på det, og at jeg kan ta meg en øl igjen og klare meg med det. Problemet er jo at hjernen min er frisk nok nå til å vite selv at den ene ølen ikke er problemet, jeg har ikke lyst på bare den ene ølen jeg, jeg har lyst på mange 6-pakninger og gjerne en stripe eller to når jeg ikke lenger får rusen av alkoholen. Jeg er en rusmisbruker jeg, så jeg kan ikke sitte i denne solen og nyte en øl, for det er ikke det jeg driver med. Jeg nyter ikke alkoholen, jeg medisinerer meg selv med den, og jeg nyter ikke alkoholen til festlige lag skal vite! Jeg sitter gjerne aleine jeg, eller med en eneste annen person og ligger gjerne i sengen hele dagen med tuborgen på nattbordet og ser tv derfra, jeg slår gjerne av telefonen og stenger for alle gardiner, så solen nyter jeg jo egentlig ikke heller. Jeg vet ikke lenger hva dag det er og datoen har jeg forlengst mistet kontrollen over, jeg nyter ikke en øl jeg, jeg bruker det som medisin for å roe det indre kaoset jeg har konstant i kroppen, hjernen min har endelig blitt frisk nok til å reflektere meg fremover, slik jeg ser hva den ene ølen jeg har lyst på fører til. For meg har det aldri vært snakk om å nyte en øl i solen, jeg må gjerne ha 14, og jeg må ha kontroll på at jeg også i morgen har tilgang på enda mer. Jeg er en alkoholiker, og en rusmisbruker, og for meg handler det ikke om denne øla i solen lenger…
Kontrollen alkoholen har hatt over livet mitt, og mine daglige vaner begynner smått og sen å gå innover meg, det er vanvittig hva dette har påvirket både hjernen min og hvordan jeg har oppført meg oppigjennom årene. Og nå må jeg bryte absolutt alle vaner og tankemønster og dette tar tid! Alt jeg kjenner må forandres for at jeg skal klare å reflektere meg fremover når jeg opplever dette suget, som alltid vil være tilstede! Suget kommer til å komme mange millioner ganger i årene fremover, fordi kroppen min higer etter det kjente, det som føles trygt, men som er så ufattelig ødeleggende for meg. På dager der solen skinner kjenner jeg det skikkelig, men så lenge jeg klarer å tenke hva konsekvensene er, og veie disse opp mot hverandre, så vil alltid det normale og gode livet jeg lever nå som rusfri alltid vinne. En øl er ikke verdt alle de fantastiske opplevelsene jeg har å se frem til, det er ikke verdt å skuffe alle rundt meg, og det er iallefall ikke verdt livet mitt og selvrespekten jeg har klart å bygge meg opp på disse månedene jeg har klart å stått imot alt som har komt flygende mot meg. Det har ikke vært lett det her! DET SKAL JEG LOVE DERE! Og jeg har grått mer nå enn jeg noengang har gjort i hele mitt liv, men det er så sinnsykt verdt det! Når jeg har så mange som tror på meg, så vil jeg aldri svikte, for rusen er ikke verdt alle de menneskene jeg har rundt meg nå. Jeg vet hvor syk jeg er, hvor skadet jeg selv er etter å ha valgt rusen og den enkle veien ut av alt, jeg nekter å velge snarveien denne gangen, og tør for første gang å kjenne på disse vanvittig vonde følelsene uten å ruse meg etterpå. Jeg trenger ikke å ruse meg lenger, fordi jeg har funnet meg selv, har blitt glad i meg selv og det jeg får gjort, og rusen har ikke taket på meg lenger, det er jeg som sitter med kontrollen, også på disse dagene da suget melder seg 🙂 jeg sitter å flirer, fordi jævelen på skulderen min ikke lenger har makten den en gang hadde, og denne kontrollen skal jeg fortsette å ha i årene fremover.
Smertene og skammen over å være misbruker har jeg lagt ifra meg, jeg skammer meg ikke lenger over å være en misbruker, jeg har gjort ett oppgjør med meg selv og tør nå og stå for den jeg er på ekte. Jeg har alltid trodd at jeg var sterk i meg selv og klarte alt, men man er ikke sterk fordi man bærer alt aleine, man er sterk når man tør å stå for den man har vært og tør å gjøre noe med det, tør å kjenne på følelsene man har drukket bort i alle disse årene, og tør å ta ett skikkelig oppgjør med seg selv. Jeg har funnet ut at den største fienden man kan ha det er seg selv, og når man først lærer seg selv å kjenne som rusfri, det er da man virkelig ser hvilken makt man faktisk har over egne tanker og handlinger. Hadde jeg visst hvor sterk jeg selv egentlig er, så hadde jeg aldri blitt verken alkoholiker eller narkoman, da hadde jeg levd det perfekte liv, men jeg hadde aldri valgt bort det livet jeg har fått leve med noe som helst. Jeg har måttet lære på den harde måten, og det er jeg glad for! Jeg er åpen ærlig og rusfri og er kjempestolt over meg selv og alle andre som tør å stikke seg frem og gå imot strømmen <3 dette blir tidenes sommer uten den kalde på bordet og angsten oppi halsen! <3
0 kommentarer
