Min variant av helg! Frivillig arbeide er det som driver meg!

Reklame | Ellos.no

Akkurat nå er hjertet mitt fylt med kjærlighet <3 jeg svever og jeg føler at jeg får brukt meg selv 100% på slike kvelder som dette. Bakeriet på Bryggja ringte igjen i dag og jeg fikk hente en hel kasse med hærlige bakevarer som jeg får gleden av å dele videre til mennesker som oppriktig blir glad for det, og som setter pris på dette! Det varmer hele sjelen min og kunne gjøre dette, og på en LØRDAG! Så jeg har brukt min Lørdagskveld til frivillig arbeide som gir meg 1000 ganger mer enn det tar! Jeg er så lykkelig over at Bakeriet velger å støtte meg og saken jeg driver på denne måten, og mengdene jeg får er overveldende! Jeg er så stolt over mange lokale bedrifter! Og Bakeriet anbefaler jeg på det varmeste til alle jeg møter! Sjekk denne kassa folkens!

Det eneste dette koster meg er litt bensin, og lykken jeg føler er sååå verdt det hele! Jeg vet hvordan det er å ha lite å rutte med, og å glede folk på en Lørdagskveld er helt innenfor syns jeg! 

Nå kan helgen bare sige innover meg <3 min kjære står på kjøkkenet og lager mat, og i kveld blir det biffstrimler med pomes frites og wokblanding! Jeg gleder meg! Matlysten er helt i kjelleren for tiden, og jeg får i meg bare i små mengder, så jeg håper dette er noe jeg klarer å få i meg, og med min kjære sin matlaging er jeg sikker på dette 🙂 vi har det egentlig veldig bra sammen her i kåken våres <3 dette er min type helg altså! Jeg er bare lykkelig i kveld jeg folkens, og det er lenge mellom hver gang jeg plutselig får en slik følelse inni meg, så den nytes til det fulle!

 

Jeg fant noen kule klær fra Adidas på ellos.no som falt i smak hos meg <3

adidas Originals//adidas Originals//adidas Originals//adidas Originals

 

Helgene er ikke det samme uten alkoholen, men desidert bedre nå enn før!

Reklame | Ellos.no

Det er helg og helgene er anderledes enn før i tiden, da det var full rulle og helt greit å være full og drikke alkohol åpenlyst.. helgene var feiringens tid, på mange måter, men nå er alkoholen byttet ut med normale ting og det er ingen forskjell på hverdagen og helgene lenger. Det kribler ikke i kroppen som før når helgen melder sin ankomst, og jeg er ikke like rastløs som jeg var før og jeg har mer fred i sjelen. Jeg føler det er Fredag hele tiden, og det er merkelig for meg at det er ok å drikke i helgene, da det er helg hele tiden. Man tenker på en måte at det er greit at vi drikker i helgene, men det er ganske så mange helger i året og det er ganske så tett mellom hver av dem, så det er jo avhengighetsskapende også for dem som drikker i helgene, og ser på dette som greit 🙂 jeg vet om mange som drikker hver helg, og ikke anses som alkoholikere, så jeg tenker det er mange der ute som er alkoholikere men er mer sjult bak at dem bare drikker i helgene når man har fri 🙂 just saying.

Jeg føler også det er mer respekt i å snakke åpent om dette, ikke skjule seg og at det gjør det lettere for flere å stå frem. Det er ikke alle som ønsker å stå frem så offentlig som jeg har gjort, men det er min måte å brenne broer, om dere skjønner. Jeg måtte gjøre noe utav det, for å sørge for at jeg ikke ville falle tilbake. Jeg husker første gangen ettervern ble nevnt og at det ble vurdert at jeg skulle lede en slik gruppe. Jeg kjente panikken i kroppen, for hva om jeg sprakk? Jeg kjente på ansvaret med en gang og jeg ble kjemperedd for å mislykkes, for det hele ble så offentlig og alvorlig på en måte. Jeg valgte også å takke ja til å være i avisen med historien min, og jeg har brukt sosiale medier bevisst for å spre dette ordet mitt. Fallhøyden min er alvorlig stor nå, og det har vært helt bevisst for meg selv. Jeg har på en måte gjort det umulig for meg selv å falle tilbake til det gamle livet mitt, fordi det ville vært sosialt selvmord 🙂 jeg er så vant med å ikke tape noe på å sprekke, så jeg har sprukket hver bidige gang jeg har prøvd, så denne gangen måtte jeg ha masse ting å tape på å sprekke. Jeg har også måttet tvinge meg selv til å innse hvor viktig jeg er, for det er virkelig ikke enkelt når jeg ikke har følt jeg har betydd noe som helst hele livet mitt. Jeg har aldri hatt betydning, men med dette ansvaret jeg har tatt på meg, ser folk opp til meg og det jeg driver med nå, og jeg ville aldri skuffet denne gruppen mennesker som faktisk tror på meg for første gang ever. 

Hver gang jeg tenker på å gi opp hele livet, så tenker jeg på grunnene til at jeg stoppet å drikke, jeg tenker på hvor langt nede jeg var, og hvordan det føltes å ikke være glad i seg selv, og hige etter alkohol hele døgnet, hvordan det var å våkne i en seng uten å vite hvor man var, eller hva man hadde gjort i forveien, jeg husker alltid på hvordan jeg behandlet dem rundt meg som jeg elsker, og jeg må tviholde på alle disse følelsene jeg bare holdt inne før. En klok mann sa til meg at jeg måtte holde tanken helt ut, og det tenker jeg på hver gang ting butter imot! Jeg tenker konsekvens hele tiden bevisst for å bli mindre fristet. Klart det hadde smakt hærlig med en iskald øl på en sommerdag, men jeg hadde aldri klart meg med den ene ølen 😉 

Jeg vet at livet jeg har valgt å leve ikke kommer til å bli en dans på roser, det kommer motbakker som er større enn jeg kan forberede meg på, og jeg kommer til å havne i kjelleren hundrevis av ganger, men jeg merker at jeg liker å få kjenne på disse utfordringene og hva dem gjør med meg, fordi jeg lærer meg selv å kjenne så godt når ting ikke er noe godt. I gode perioder lærer jeg egentlig ikke stort, annet enn at livet er hærlig! Det er først når man er helt i kjelleren de ekte følelsene kommer, og man ærlig kan innrømme at man egentlig bare har lyst å sprekke og gjøre det man er vant med å gjøre 🙂 den sterkeste klarer å holde ut, og huske på valget sitt! Vi mennesker klarer alt vi vil, og det høres ut som en ekkel klisje, men det er fakta. Vi har styrke i oss, vi er bare ikke vant med å vise den til alle tider, men når vi virkelig trenger den, så er den der alltid! 

Det er en ensom kamp jeg kjemper nå, selvom jeg er i ett rom med hundrevis av mennesker, så er jeg alltid aleine med meg selv. Først nå kjenner jeg meg selv nok, til å klare å forandre tankemønsteret mitt og se fremover. Det er absolutt ingenting annet her i verden som kan påvirke valget mitt eller trigge meg til å sprekke, det ligger inni hjertet og sjelen min, og det vil alltid være der selvom det er tungt 🙂 jeg velger livet!

Treningsklær fra Reebok som du får kjøpt på ellos.no! Masse klær til trening! Liker stilen <3 

Reebok Performance//Reebok Performance//Reebok Performance

 

Jeg er alkoholiker! Nå bruker jeg min egen historie til å gi håp til andre. Det er min misjon

Reklame | Aimin

Jeg er såå lei av at underbevisstheten min spiller meg kraftige puss igjennom drømmer om natten! Jeg er så lei av å drømme at jeg sprekker nå, at dere ikke aner det. Jeg drømmer hver eneste natt omtrent at jeg faktisk sprekker, og det er så virkelig at jeg våkner nesten litt fyllesjuk på morran og må sjekke formen, og hukommelsen min for å sjekke om det var virkelig eller ei. Jeg drømmer så ekte om disse følelsene en sprekk ville gitt meg, og i natt tok drømmen en helt annen retning! Jeg drømte om poenget for meg, at jeg faktisk ikke KAN å drikke normalt, at jeg er allergisk og at det ikke er noe jeg kan gjøre. Jeg kan ikke ta meg ett par øl jeg, og kose meg med dette, og drømmen i natt viste meg dette klart å tydelig. Jeg drømte at jeg planla dagen derpå igjen og drikke mer, og det er hele pointet med meg. Hadde jeg kunnet drikke en kveld og være fornøgd med det, så hadde jeg ikke hatt så store problemer i livet mitt! Det er dette å måtte fortsette å drikke som er problemet og jeg fungerer ikke som menneske når jeg har mine perioder. Mine perioder varer gjerne ett år i slengen, og alle forstår hvor skadelig dette er. Jeg kunne ønske jeg var ett menneske som kunne kost meg med ett glass vin til maten eller dra på en fest sammen med mennesker som drikker en gang i året, og hatt den samme gleden som dem har, men jeg er allergisk jeg, jeg tåler ikke alkohol, og bare en dråpe alkohol er skadelig for meg. Hadde jeg tatt en slurk med øl så hadde jeg falt helt tilbake igjen, akkurat som en som bruker heroin. Så sterk er denne avhengigheten for meg at jeg vet at hele livet mitt er over bare jeg tar en liten slurk. Jeg tror på totalt avholdenhet, der det ikke er noen middelvei. Jeg er en misbruker, og det betyr at jeg blir avhengig av alt som stimulerer hjernen min. Det er lett for dem som slutter å drikke og bytte rusmiddel, men den fellen har jeg selv gått i så mange ganger, så denne gangen er jeg obs på dette. Dette er bare å lure hjernen din til å tro at det er ok så lenge det ikke er stoffet du er avhengig av du bruker, og det er så feil som det kan bli. Totalt avholdenhet fra alt har vært den eneste løsningen for meg, og jeg føler jeg har kommet langt på vei, på tross store hindringer og masse følelser. Jeg har aldri måttet konfrontere alle disse følelsene, for meg har alltid alkoholen vært løsningen ut fra å føle, så å plutselig stå aleine med alle disse følelsene har vært utfordrende, og veldig vondt for meg, men jeg har klart det! Jeg tror staheten min har reddet meg i så uendelig mange sammenhenger, også når det gjelder å stå imot egne følelser, reflektere i vanskelige situasjoner og velge å fortsette å være rusfri! Uannsett hvor deprimert jeg blir, så er jeg fast bestemt på å stå i depresjonen, for den er så mye bedre den enn det livet jeg hadde før. Uannsett hvor hardt og ødeleggende alt er rundt meg, så hadde jeg det værre før, både med meg selv og alle rundt meg, det er ingenting som kan bli værre enn det jeg kom ifra, så jeg akter å aldri velge å gå tilbake. Livet er en karusell som går ufattelig fort for meg som ikke har vært med på dette normale livet før, og jeg lærer mens jeg går veien. Det er mange ting jeg må ta avstand til, for å skåne meg selv, det er mange jeg må kutte kontakten med for å klare å holde meg frisk, men jeg gjør dette for riktige grunner. Jeg ønsker å leve, være lykkelig og være ett bra menneske, og da må jeg ofre ganske mange ting som har vært innprentet i sjelen og livet mitt, men det hele er verdt det når jeg våkner en Lørdags morgen edru og med alle disse tingene rundt meg som betyr så mye for meg. Jeg akter å være stolt over å fortsette, på tross alle smerter og alle motbakker, så gir jeg meg ikke. Jeg ønsker ikke lenger å være en person som skuffer andre, jeg ønsker å være en person som gjør alt i min makt for dem jeg er glad i, og det kan jeg ikke med alkoholen i mitt liv. Den har tatt nok ifra meg, og jeg ønsker livet mitt tilbake!

Jeg er så forelsket i disse treningsklærne fra Aimin! Anbefales

Cream Shine On Tights//Mermaid Stripe Tights//Grey Viper Tights

Det er fredag! Og jeg føler meg litt bedre

Reklame | Aimin.no

I dag er det første gang på lenge jeg føler meg litt mer normal i hodet og jeg føler jeg fungerer litt! Vi har vært til Eid og handlet, og har kjøpt oss to nye fisker til akvariet våres <3 vi måtte gi bort to av de andre vi kjøpte sist gang, fordi dem mobbet den ene fisken og jeg ikke orket å se på det dagen lang. Nå har vi kjøpt to hofisker og håper det går bedre denne gangen! Vi gjør oss klar for helgen, og jeg tenker det er helt ok å utsette både det ene og andre som jeg egentlig skulle gjøre i dag. Jeg må fokusere mer på det jeg faktisk får gjort og ikke alt annet. Fokuset på ting man ikke kan gjøre noe med er bare å fjerne ellers faller man fort nedover kneika, og det er ikke lett å komme seg ovenpå. Når man ikke føler man strekker til er det fort gjort å bli negativiteten selv, og det prøver jeg å unngå for alt det er verdt! Livet er rett og slett for kort, og jeg ønsker å gjøre mest mulig utav denne rusfriheten jeg opplever nå. Det er prestisje og klare å holde seg rusfri så lenge som jeg har gjort, og nå må jeg bare lære meg å være stolt over det. Helgene som før bestod i øl og mere øl, består nå av brus og tv serier, lange bilturer og tid til hverandre her i heimen, og jeg velger dette i steden for livet før alle dager i uka! Ikke våkner jeg fyllesjuk og skamfull heller lenger og med mye mye mindre angst enn før. Litt etter litt blir dette den hverdagen jeg ønsker meg, og har ønsket meg hele livet. Jeg har nå fylt livet mitt med så mange grunner til å velge å kjempe videre i samme rute, at det nå er enkelt å hver eneste dag velge dette livet. Det er synd jeg ikke har hatt dette tankesettet hele livet, da det hadde vært så utrolig mye lettere for meg. Men bedre sent enn aldri? 

Denne pandemien kunne nok ikke kommet på værre tidspunkt for oss som var i startgropen og akkurat hadde endret livet våres drastisk, men på en annen måte var det greit å virkelig bli satt på prøve så tidlig i forløpet. Jeg for min egen del fikk bevist for meg selv at jeg virkelig mener noe med dette, og jeg tror jeg faktisk kommer til å klare dette her, ellers hadde jeg nok sprukket for lenge siden. Det er ikke enkelt når alt står stilt rundt en, og det værste er jo å bli aleine når man akkurat har kuttet rusen. Helst skal det skje masse rundt en, så en ikke har tid til å tenke på rusen, men for oss har vi fått all tid i verden til å kjede oss og virkelig måtte kjenne på alle disse følelsene og triggerene rundt oss. Det har ofte vært enklere for meg å hoppe tilbake og drikke øl, bare bli som før og ikke eie skam, leve det livet jeg har vært vant med å leve, men jeg har valgt hver eneste gang og fortsette, og nå må jeg lære meg og faktisk være stolt over det, for det er ikke mange som faktisk klarer det jeg gjør nå, og det krever jævli masse av meg hver eneste dag og finne meningen med alt. 

Akkurat nå føler jeg meg motarbeidet siden jeg ikke får delt denne bloggen, og jeg føler at noe jeg virkelig mener er viktig å få ut ikke kommer ut til dem som hadde hatt godt av å lese en slik blogg som dette. Jeg føler jeg blottlegger sjelen min i hvert eneste innlegg, og når jeg ikke får lov å dele den fordi noen mener det er spam irriterer dritten av meg. Jeg håper jeg snart får lov å dele dette som har blitt så viktig for meg, og jeg håper noen der ute ser nytten i denne bloggen. Jeg velger å også dele når ting er helt ræva, og ikke bare når ting er rosenrødt! Jeg ønsker at denne bloggen skal være ekte på alle måter, og jeg blir så glad når jeg når ut til dem som sliter også og kan kjenne seg igjen i det jeg skriver.

Jeg kommer aldri til å gi meg, det ligger ikke i min natur 😉 ha en god helg alle sammen <3 del gjerne denne bloggen så jeg når ut til flest mulige! Love u all

Jeg fant noen treningsbukser fra aimin som selger massevis av klær til trening! Anbefales 😉 

Concrete Bloom Mini Tights//Black Stripe Tights//Navy Melange Signature Tights//Black Stripe Reflective Tights

Depressiv og nede

Reklame | Ellos.no

Denne uka har vært helt spesiell for meg og det har skjedd mange ting som tyder på fremgang i samfunnet våres. Min kjære har startet på jobb igjen, og vi har fått åpnet gruppa våres igjen og det føles helt fantastisk å få lov å starte igjen! Man føler man er på vei og at tingene går fremover. Egentlig skulle jeg vært verdens gladeste menneske og vært superoptimist, men jeg er bare ikke helt der ennå og jeg innser at jeg fortsatt er i en depresjon. Jeg har egentlig bare lyst å stenge meg selv inne og bare råtne her, men jeg er også klok nok til å vite at det blir bedre! Dette er bare nok en periode der hodet ikke helt henger med på forandringen min, og det tar tid. Jeg visste dette ville ta tid, og det hjalp meg veldig å få høre at det første halve året som regel er ett helvete, men at det blir bedre, for jeg orker ikke å ha det slik over lengre tid, da eksploderer jeg.

Jeg savner steoridene, da dem ga meg masse energi og jeg tenkte på en mer positiv måte, så når energien går helt i kjelleren og kroppen er i ubalanse, så begynner jeg å savne den tiden jeg klarte å prestere på alle måter. Jeg har rundet 80kg nå! Og jeg har aldri vært i nærheten denne vekten i hele mitt liv, da jeg har holdt meg på 50-60 kg hele livet. Ikke kan jeg trene heller, og jeg klarer ikke å gå lengre turer en gang, da steoridene har tatt bort mye av smertene, så nå får jeg alle smertene på en gang. Alle bevegelser gjør vondt, og jeg har store problemer med å komme meg utav bilen og oppav sofaen, og jeg innser at denne tilfriskningen kommer til å ta mye lengre tid enn jeg først antok. Det hadde vært så ufattelig deilig å kunne trent bort disse kiloene som har kommet av medisiner, og det hadde vært så godt å levd som normalt, men å knekke ryggen er ikke akkurat hverdagslig.

Jeg er heldig som klarer meg selv såpass mye som jeg gjør, jeg kunne tross alt endt i rullestol og blitt helt lam av skadene jeg fikk. Jeg prøver å tenke slik på det, at alt jeg klarer er bra nok, men det er irriterende å ha gått på medisiner som har gitt meg så mange bivirkninger som påvirker meg i lengre tid, fordi jeg ikke klarer å trene dem bort. Jeg anbefaler virkelig ikke desse medisinene! Det er en dårlig kombinasjon om man ikke klarer å bevege seg normalt, og jeg kommer til å slite med dette i mange måneder fremover også.

Min drøm var å komme i jobb igjen og starte i arbeidslivet igjen som normalt, men det blir bare fjernere og fjernere for meg, og jeg frykter å aldri komme meg i normalt arbeide igjen. Det er den værste tanken da jeg elsker jobben min og det var den største motivasjonen. Jobben er på en måte ett symbol på ett normalt liv for meg, og jeg krysser alt jeg har for å komme tilbake igjen! 

Det er veldig lett å tenke på alt man IKKE klarer å gjøre, eller oppnå, og det er lett å falle nedi en slik grotte der man bare fokuserer på det negative med situasjonen sin. Jeg har vært flink til nå og bare tenke positivt, men jeg merker at det negative tar meg kjapt igjen. Det er trist å være så ung, og være så begrenset som jeg føler meg nå, og det er tungt for meg at de minste tingene blir store byrder. Jeg hadde ønsket å klare meg helt selv og være tilbake til normalen nå, men jeg innser at dette vil ta lengre tid enn planlagt. 

Her er noen klær jeg fant på Ellos.no fra reebok! Elsker dette merket her, og dem har masse klær til trening. Anbefales!

 

Jeg føler jeg er født på ny!

Reklame | Ellos.no

Annonselinket innlegg

I kveld sitter jeg med en spesiell følelse inni meg, en følelse jeg ikke har fått kjenne noe særlig på den siste tiden. Jeg har slitt mer enn jeg har klart å forstå selv, og først nå ser jeg hvor ulykkelig jeg har vært den siste tiden. Først nå kjenner jeg på ekte glede! Den type glede bare dem som har opplevd det samme kan forestille seg, og det gleder meg så stort og endelig få lov å være litt lykkelig igjen! I kveld startet jeg oppigjen etterverngruppen etter mange uker uten, og jeg var helt sikker på at det ikke kom til å komme noen, fordi vi har hatt ett så langt avbrudd, men oppmøtet var helt fantastisk og vi hadde et veldig bra møte denne gangen, og det er ingenting som gleder meg mer enn dette gjør! Det er ingenting her i verden som er så viktig for meg akkurat nå som denne gruppa, for jeg trenger den så sårt! Jeg ante virkelig ikke hvor nedtrykt og deprimert jeg faktisk har vært, før det i kveld lettet for meg.

Jeg har ett enormt behov for å få tømt meg, lettet på trykket og få ut alt dette som KUN likemenn kan forstå. Det hjelper ikke meg å sitte sammen med mennesker som ikke er lik meg og snakke om mine problemer. Det er klart det er godt å snakke med andre også, men jeg blir på ingen måte forstått på samme måten som jeg gjør i denne gruppa. Jeg får lært masse om hvordan min vei videre skal være for å klare å holde meg rusfri, og på samme tid leve! For det er en forskjell, en enorm forskjell faktisk! Jeg kan leve som rusfri, men fortsatt leve i ett bur og kjempe for å aldri drikke igjen, men jeg har ikke lyst å leve i dette buret, jeg har lyst å føle lykken uten rusen, jeg har så lyst å en dag kunne si at jeg er friskmeldt ifra russuget, at jeg klarer meg helt fint uten og en dag ønsker jeg at alle disse automatiske rustankene skal bli borte, og da trenger jeg en slik gruppe, for å lære ifra mine likemenn! Uannsett hvor mye terapi man har og på tross av all mulig hjelp fra systemet, så holder det ikke når alt kommer til alt! Vi trenger hverandre, vi trenger å kunne snuble på veien og ha stygge tanker uten å bli dømt av mennesker som ikke aner den kampen vi kjemper hver eneste dag her vi lever. For meg handler det ikke om å klare å holde meg unna alkoholen, for meg handler det som å plassere nok ting i hverdagen min som gir meg lykke og som gjør meg til ett komplett menneske, slik at jeg faktisk har ett valg! Det er ikke meningen å være ett komplisert menneske med masse bagasje og problemer, men det er faktisk det jeg er, og nå lærer jeg å bli ett normalt menneske som ikke strever hele tiden. Jeg prøver å lære meg å respektere meg selv, og elske meg selv og det er ikke enkelt. Jeg savner så mange ting ved rusen, det er som å miste sin beste venn her i verden, men jeg vet at den har tatt det beste av meg, den har fått meg til å hate meg selv og den har prøvd å tatt livet mitt. Nå lærer jeg meg å ta livet mitt tilbake, fordi jeg er viktig. Jeg betyr noe, og jeg fortjener respekt for min rusfrihet!

Dem som møter meg i hverdagen aner ikke hvilken kamp jeg sliter med inni meg selv hvert eneste sekund jeg lever her på jorden, men etterhvert blir denne kampen mindre og mindre, jo mer jeg jobber med problemene mine og jo bedre kjent jeg blir med meg selv, jo lettere blir denne veien å gå, men det kommer aldri til å bli enkelt for mennesker som meg og eksistere. Det er en grunn til at akkurat vi har fått disse problemene, fordi vi takler dem, fordi vi er sterke nok og fordi vi har kvalitetene som skal til for å kjempe imot! Vi må aldri miste troen på det vi kjemper for, og jeg kommer aldri til å glemme HVORFOR jeg kuttet rusen min. Jeg trenger en gruppe en gang i uka, bare for å pleie hjertesorgen som dette er, for å vite hvordan jeg skal håndtere uka som kommer, og for å finne styrken min igjen. Nå når vi har vært uten, har styrken min gått i kjelleren, men fordi jeg er så bestemt på valget mitt har jeg klart å klore meg fast, og aldri vært i nærheten av å sprekke. Alt er i hodet, og når hjertet er med på kampen, klarer man alt man ønsker. 

I kveld har jeg funnet gleden igjen, og jeg har funnet ny motivasjon til å arbeide videre! Jeg gir meg aldri! Fant noen kule klær på Ellos fra Adidas! Anbefaler til trening <3 

Å kutte alkoholen er det vanskeligste jeg noengang har gjort

Reklame | Ellos.no

Annonseinnlegg

Nå har jeg egentlig hele tiden hatt en positiv innstilling til å leve som rusfri og jeg har ikke lagt for mange tanker i negativ retning for å skåne meg selv, jeg har ikke tenkt på alle jeg har måttet ta avstand til, og jeg har koblet ut alle de positive tingene ved alkoholen. Det er jo ikke å slutte som er problemet, det har jeg jo klart mange herrens ganger, men problemet er jo å ikke starte igjen! Og jeg merker at absolutt ingenting er det samme uten rusen som har blitt innprentet i sjelen og kroppen min, jeg føler ikke det samme over tingene rundt meg, jeg føler ikke den samme gleden over småtingene lenger og finner ikke det morsomme i tingene rundt meg lenger. Jeg føler meg rett og slett ikke om samme person lenger, og jeg føler jeg mister meg selv litt oppi alt dette her. Jeg åpner munnen bare når det er høyst nødvendig, og ingenting av det jeg tenker å si er viktig nok til å få ut på en måte. Jeg føler meg ikke viktig lenger, ikke motivert til noe om helst og bare i veien egentlig, og det er trist å ha det på denne måten og forferdelig slitsomt! Jeg forsvinner mer og mer inni meg selv, og jeg krysser alt jeg har for at dette bare er en periode jeg er inni, for jeg skriker etter å komme utav dette mønsteret som ikke finnes sunt for meg! Det er hardt og brutalt og det er ikke noe jeg gidder å skjule heller. 

Jeg får ikke delt bloggen noenplass lenger, og det fjerner litt av motivasjonen til å blogge, og når stemningen er så dårlig for meg, så blir det ikke prioritert heller. Men litt blir det, og jeg håper at ting snur litt for meg snart, for nå føler jeg at ting har vært tungt lenge nok, og jeg er klar for litt mer giv og tak i meg selv fremover.

Det er ingen som har fortalt meg att dette ville bli enkelt, så jeg har vært forberedt på å slite med dette jeg gjør nå, men av og til har jeg bare lyst å stenge meg selv inne i ett mørkt rom og aldri forlate det, og jeg merker jeg sliter mer og mer med å holde fokus når jeg har det dårlig, men jeg er langt ifra å sprekke. Jeg har bygd opp så mange fantastiske ting rundt meg, så nå har jeg ett valg som er enkelt å ta for meg. Jeg vet jeg mister alt, og jeg tenker på alle tingene den forbanna rusen har tatt ifra meg. Valget mitt er enkelt for jeg ønsker ikke å bli ett menneske som ikke bryr seg om noe annet enn seg selv igjen, og nå har jeg såpass mange ting å tape på å gjøre det også. 

Jeg kunne ønske det var en fasit på dette, en håndbok man kunne følge, og en tidsramme for når tingene begynner å falle på plass, for man ønsker da ikke å gå slik resten av livet. Men den finnes ikke, og den varierer fra person til person. Det er vanskelig å gå og bite tenna sammen i perioder der man ikke finner gleden i noe som helst, og man føler seg som verdens værste menneske når man går med så mye fantastisk rundt en, men ikke finnes glad. Jeg føler meg ofte utrolig utakknemlig men vet det ikke stemmer og det er utmattende å gå og holde pusten og vente på at ting blir bedre. Jeg er bare en forvirra sjel som famler i blinde til tider, med en eneste i meg, og det er at det blir bedre! 

Vi skal ha ettervernmøte i dag, og jeg ser frem til dette da jeg har venta i mange uker nå. Jeg satser alt jeg har på at ett møte er det som skal til for å sette meg igang igjen, og jeg håper jeg finner motivasjon og styrke i denne gruppa, slik som før vi måtte stenge den ned. Jeg føler jeg kommer til å trenge denne gruppa i mange år fremover, for man mister litt fotfeste uten den.. 

I går fikk jeg nok en gang en telefon ifra bakeriet på Bryggja som hadde en hel kasse med boller som jeg får gleden av å dele ut til dem som ønsker det <3 jeg får gåsehud av støtten jeg møter, og jeg er priviligert som får lov å dele slike ting videre til mennesker jeg vet setter pris på det! Tusen tusen tusen takk!

Fant noen kule klær fra Adidas på Ellos.no! Anbefales

 

adidas Originals//adidas Originals//adidas Originals//adidas Originals//adidas Originals

Hverdagen er tilbake og jeg prøver å følge med

Reklame | Ellos.no

Min kjære er på jobb i dag, og har startet hverdagen sin, og jeg sov til nå og prøver å følge etter å starte denne hverdagen som jeg har snakket om i mange uker nå. Det er ikke lett når alt har stått stille i så lang tid, og klare å starte igjen, spesielt ikke når man har til vane å sove ekstra lenge og er vant med at det ikke skjer stort rundt en! Jeg prøver iallefall, og det får være godt nok 🙂 i dag er det matutlevering på frelsersarmeen igjen, så da blir det litt kjøring her og der igjen, og i morgen er det gruppe igjen <3 jeg får ikke sagt nok hvor mye jeg gleder meg! Og det kribler i kroppen! ENDELIG! 

Det er mobbing på gang huset og jeg merker jeg blir skikkelig forbanna på fiskene vi har kjøpt oss! Den ene blir mobbet døgnet rundt og blir hakket i hele tiden, men jeg aner ikke hva vi skal gjøre med dem. Jeg går utfra at vi må la naturen gå sin gang, men gleden over akvariet våres har gått kraftig ned de siste dagene, og nå blir jeg bare sint når jeg ser det.

Nå skal jeg hoppe i dusjen og gjøre meg klar for dagens oppgaver, og jeg er på gang med å sette igang denne hverdagen som kommer kastet på oss etter så lang tid i dvale. 

Duffy//Ellos//Elodie Details//Ellos

5 mnd rusfri i dag

Reklame | Ellos.no

Latskapen har egentlig nådd nye høyder her, og jeg har fått til vane å sove helt til kl12 på dagen, og jeg våkner like trøtt som da jeg la meg. Medisinkuttet har virkelig tatt ett grep om meg, og det er ikke mange tingene jeg får gjort iløpet av en dag, foruten å kjøre bil, som ser ut som det eneste jeg presterer å gjøre for tiden. Ikke har jeg masse oppgaver og fullføre heller, og kalenderen ser tom ut også fremover. Jeg er nedi en dal nå der jeg ikke orker noe som helst, og det føles egentlig ganske trist å være så høyt oppe så lenge, og klare å gjøre så mye som jeg har gjort, for så og sitte her og nesten ikke ha ork til å åpne munnen en gang. Jeg går utfra at dette er en normal reaksjon på det jeg har vært igjennom, men jeg ser virkelig frem til å komme igang igjen! Det er grenser for hvor lenge dette kan gå på en måte, for til normalt er jeg langt ifra lat og tiltaksløs. I dag er det akkurat 5mnd siden jeg startet denne reisen! Og jeg er stolt over å ha kommet så langt uten de store problemene noen opplever med ruskutt, og jeg har komt ganske greit igjennom disse månedene. Jeg er stolt over den jeg har blitt men jeg kunne ønske jeg hadde litt mer tiltak i kroppen enn nå, og er ganske så redd for å bli sittende slik i fremtiden, med tanke på ryggen og smerter. Jeg ønsker å komme meg i arbeid igjen og komme meg mer ut i samfunnet, og da håper jeg ryggen ikke stopper meg der.

Vi har tatt tak i en ny uke, og denne uken blir spesiell for meg! Vi får nemlig starte opp igjen gruppa våres, og det ser jeg virkelig frem til! Nå har vi så lenge måtte avlyse, så nå føler jeg vi er på vei en plass igjen, og det gleder meg stort å møte gjengen igjen! Jeg håper jeg får lov å gleden av å jobbe med dette fremover, da jeg brenner på ekte for dette, og ønsker å hjelpe så mange som mulig. Onsdag smeller det iallefall og jeg håper dette blir starten på noe veldig bra <3

5 mnd er nesten ett halvt år det folkens! Herrelighet så stolt jeg er! Jeg skal feire med en kjøretur og oppleve enda mer positivt <3

Duffy//Ellos//Elodie Details//Ellos

Jeg føler meg som en del av Norge for første gang

Reklame | Ellos.no

Dagen i dag har vært spesiell på mange måter, og vi har kosa oss fra start til slutt med både mat og bilkjøring, og med masse masse godt humør på oss alle. Stemningen er anderledes hos alle på denne spesielle dagen, og latteren henger løst hos de fleste, jeg selv har byttet ut alkoholen med alkoholfritt og kjenner egentlig ingen forskjell før jeg tenker over det. Jeg husker faktisk ikke sist 17.Mai jeg var edru! Det har vært dagen for beruselse og feiring på forskjellige måter og det er allment ok å drikke seg sanseløs på akkurat denne dagen. Jeg har hatt opplevelser med å våkne 18.Mai i full bunad og har hatt walk of shame igjennom gt1 med masse mennesker i vanlige klær, ikke akkurat ett stolt øyeblikk av en fyllesjuk Monica kan man si, men det er gode minner! Jeg har vært russ flere ganger enn de fleste igjennom mine år med videregående, og syns egentlig litt synd på russen i år som må utsette denne feiringen av endt tid på skolebenken. Så med min karriere som russ og alt, så er det første 17.Mai på det jeg kan huske jeg faktisk ikke drikker øl, og det går vanvittig bra folkens! Vi har kjørt rundt med flaggene ut ruta og hatt skikkelig feststemning i bilen og jeg trenger ikke alkoholen for å kjenne rusfølelsen i kroppen! I morgen er det hele 5 mnd siden sist jeg tok meg en slurk med alkohol, og for hver eneste dag føler jeg meg mer og mer normal. Som alkoholiker har jeg følt meg utenfor samfunnet og har følt jeg ikke har vært en del av landet mitt, men nå føler jeg at jeg feirer landet mitt på ekte vis, og når man er edru tenker man mer over hva dagen faktisk betyr og man bryr seg mer, og jeg feirer landet mitt i dag, jeg feirer friheten våres og jeg kjenner jeg savner å se kongen på balkongen på tv-en for det er noe med det, og jeg som ikke har gått i tog siden jeg hadde barna foruten når man var russ og full, hadde faktisk gått i tog i dag i festdrakten min og vært en del av denne folkefesten! Det er rart for meg å si at jeg i dag ville vært en del av samfunnet rundt meg og vært med på feiringen, siden jeg har i så mange år ikke vært det, men det sier meg at jeg har kommet til ett nytt punkt i denne tilfriskningsprosessen min, og jeg har tatt enda ett steg i riktig retning. I dag feirer jeg nasjonaldagen våres, men jeg feirer også at jeg begynner smått og sen å bli en del av landet mitt, og det føles utrolig mektig og godt å endelig være her! Jeg gleder meg til fortsettelsen, og jeg satser alt på at jeg neste år sitter med den samme rusfriheten, og enda sterkere enn i dag, bare at jeg da er en del av folketoget og alle aktivitetene som bruker å være rundt oss på denne spesielle dagen på året. Det er deilig å være en del av Norge på en edru måte, og faktisk bety noe.     Vi har vært rundt i bygdene våres rundt her, og vi har en fantastisk natur! Jeg elsker å kjøre rundt og få disse rushene av alt det vakre, og dette er min rus nå. Det er fantastisk å få lov å dele dette med de som betyr mest for meg her i verden, og jeg er så glad for at jeg har komt på bedre tanker, og har sluttet å la mitt misbruk ødelegge for alle andre rundt meg, jeg har forandret meg, også for dem, for å bli en bedre datter, mor og kjæreste. Jeg gjør ikke alt dette bare for meg selv, jeg gjør det for å bli ett bedre menneske. Jeg har alltid vært bra inni meg, men rusen har gjort meg til ett menneske jeg ikke ønsker å være lenger. Jeg er så glad i alle, men jeg har bare vist det på en veldig dårlig måte til nå.

Jeg ønsker å være en person dem kan lene seg på, og stole på, for det har jeg virkelig ikke vært før, og nå ønsker jeg å gi tilbake fordi dem fortjener det. Stabilitet er viktig og at jeg nå kan vise hvem jeg virkelig er for andre. Jeg orker ikke å skuffe mennesker rundt meg lenger, og jeg skal gjøre alt i min makt for å unngå det, jeg kjemper hver eneste dag med tunge tanker om det jeg har gjort med livet mitt frem til nå, og for alt det er verdt ønsker jeg meg ikke tilbake. Jeg er voksen nå, det har bare tatt meg ekstra tid å komme hit, hvor jeg faktisk er istand til å gi tilbake, og vise trygghet så menneskene rundt meg faktisk kan stole på meg. Jeg er ikke lenger alkisen Monica, jeg er bare Monica. Jeg er en del av landet jeg bor i, og gjør min borgerplikt, jeg er istand til det nå. Det føles godt å være det mennesket jeg ønsker å være, uten å være kontrollert av en indre demon som ødelegger alt rundt seg, det er godt å ikke være en skuffelse for alle rundt meg, si ting jeg ikke mener eller våkne en plass og ikke ane hvordan jeg kom meg dit. Det er ikke meningen at alt skal være vanskelig hele tiden, man skal ikke kjempe bare for å overleve, for jeg ønsker å leve også. Jeg har en indre styrke nå som ikke kan påvirkes av noe som helst, jeg har bare bestemt meg for å velge livet og jeg skal aldri tilbake dit jeg kom ifra. Jeg ønsker å vise respekt til alle jeg møter, og bli møtt som det mennesket jeg er i dag, og ikke det jeg var før. Og det er min oppgave å tilpasse meg samfunnet ellers, og det skal ikke tilpasses meg, det er min oppgave og gjøre opp for det jeg har gjort, og det skal jeg gjøre resten av livet mitt. 

Gratulerer så masse med dagen kjære lesere <3

adidas Sport Performance//adidas Sport Performance//adidas Sport Performance//Reebok Classic