I dag har jeg vært langt utenfor egen komfortsone og vært med på en fotoshoot og tatt bilder til en stor avis som jeg skal være med i! Bildene ble så bra som dem kunne, og reportasjen er jeg veldig fornøgd med, så nå gleder jeg meg til å se det endelige resultatet og oppmerksomheten som kommer av ett slikt oppslag! Lille ubetydelige meg i den store sammenhengen håper på å få masse bra utav å dele historien min som jeg har gjort, og det er første gang den får såpass stor oppmerksomhet som denne gangen <3

Jeg tenker at man ikke kan tråkke feil når det kommer til noe så viktig som rus og psykisk helse, og all oppmerksomhet er god oppmerksomhet når det kommer til stykke, å gjøre en forandring ligger nært hjertet mitt og er det som driver meg fremover, på tross av en rygg som sliter meg ut i perioder, og ting ikke ser så lyse ut, så har jeg en drivkraft og noe som pusher meg fremover på tross av alt som tynger man ned. Ingenting kan slå feil, eller komme ut feil når det kommer til dette for meg, jeg står inne for alt jeg har skrevet, i alle disse innleggene mine, det er min historie og mine erfaringer, og jeg har faktisk ikke løyet siden 18.desember, så alt som står her er den brutale sannheten, og den er kansje noen ganger vanskelig å få rett i fleisen for noen. 

Det er klart jeg har motstandere av denne bloggen her, det vil man alltid ha 🙂 men det er ingen som tør å si det til meg, og da vurderer jeg ikke disse meningene heller, jeg liker mennesker som er rett frem, rak i ryggen og sier det dem mener, selv i fare for å bli mislikt. Jeg pakker ikke inn ting i silkepapir, og er ofte for ærlig, men jeg kan ikke tape noe på dette, og ingenting av dette kan bli brukt imot meg senere heller. Jeg har blitt den personen jeg ønsket å være før, den som hadde en stemme og ikke var redd for å bruke den, for i så mange år har jeg bært på alt aleine, uten å ha åpent opp til noen som helst, jeg har funnet kuren min, og jeg ønsker å dele den med dere <3

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Egentlig er jeg bare en enkel sjel, jeg som alltid har trodd jeg har vært unik og anderledes, at mine følelser og hvordan jeg oppfattet tingene var ulik alle andre, men i denne prosessen så har jeg funnet ut at jeg langt ifra er unik og anderledes, alle disse følelsene er normale, jeg har bare bedøvd alt hele livet, sluppet og kjenne etter og plassere hva følelsene mine egentlig har betydd, jeg er ganske så ordinær, og kroppen min og hodet mitt fungerer egentlig akkurat som alle andre sitt. Jeg er langt ifra enestående, men jeg er en vinner, det har jeg vist igjennom å dele historien ifra ruinen av ett liv, til å faktisk kjenne på ekte livsglede og kjærlighet til verden rundt meg. Om ikke denne historien gir håp, så vet jeg ikke hva som kan gi det!

Meld dere inni gruppa mi på facebook «tilbaketillivet» om dere liker denne bloggen og ønsker å følge den videre!