Hadde du gjort det for 5 millioner kroner? Ikke jeg!

Det er spesielt i helgene jeg merker forandringen, fordi jeg kjenner på dette savnet, misforstå meg rett, jeg savner ikke rusen i seg selv, men denne jakten, der pulsen når opp og man blir gira over tanken på at man snart er nær og kan ruse seg.

Det gjør noe med en, det ligger i DNAet mitt, jeg har holdt på i så mange år, så noen senskader må man bare regne med, men uansett så lever jeg heldigvis ikke med dette suget mange opplever etter å ha kuttet. Jeg har komt billig unna tror jeg! 

Det er helt sinnsykt for meg og sitte å skrive at jeg har vært rusfri i 45 helger på rad, og det blir bare villere og villere og si det høyt, jeg hadde aldri trodd at jeg ville klare dette her, og når jeg sier det så mener jeg det virkelig.

Om noen for 1år siden hadde tilbydd meg 5 millioner kroner for å kutte all rus utav livet mitt, så hadde jeg med hånden på hjertet ikke klart det, jeg ga rusen tilogmed barna mine, det kjæreste jeg hadde, så jeg var virkelig ille ute å kjøre. At jeg skulle få opp øynene mine og se alt så klart som jeg gjør, kom uventet og som en positiv overaskelse på meg, jeg var beredt på å gå igjennom ett helvete for å i det hele tatt klare å holde meg edru i 1mnd, og nå har jeg altså så mange uker på rad, uten sug eller tanker om å vende tilbake.

At jeg i dag kan sitte å si dette her, er surrealistisk for meg, men  om noen i dag hadde tilbydd meg 5 millioner kroner for å gå tilbake til det gamle livet mitt, så hadde jeg med hånden på hjertet ikke klart å gå tilbake til rusen, da ville jeg heller tatt mitt eget liv, og avsluttet alt. 

Våres egne tankers kraft spiller en mektig rolle i mitt liv, jeg er bevisst på hva jeg tenker, og jeg forteller meg selv positive ting i speilet hver eneste dag, ingen penger i verden kan kjøpe sjelen min, jeg måtte bare våkne opp kraftig først, og nå ser jeg alt så klart og fint <3 

4 kommentarer
    1. Way to go!!

      Var det noe spesifikt som skjedde som fikk deg til å bråsnu da du (ut i fra slik jeg forstår det du skriver her) for et år siden ikke syntes å være motivert i det hele tatt til at du 6-7 uker senere åpenbart var topp motivert siden du ikke har rørt rusmidler siden?..

      1. Jeg falt ned trappen her hjemme og knakk ryggen rett av, jeg stod i stor fare for å ende oppi rullestol resten av livet, og oppdaget ett stort raseri og sinne mot alkoholen og ikke minst meg selv. Jeg har ikke før opplevd å være sint på meg selv, eller tatt ansvar for noe, og plutselig stod jeg der med hele skylden selv. Dette raseriet kjenner jeg ennå og bruker det aktivt for å aldri gå tilbake

        1. Det føles jo som en veldig rar ting å si en er glad for at noen brakk ryggen, men I ditt tilfelle så må det Jo ha endt opp med å bli en velsignelse! Uten den ulykken, ville du vel mest sannsynlig holdt det gående, så.. <3

          1. Ja det er ganske så merksnodig hver gang jeg sier at jeg faktisk er glad for det skjedde. Jeg skal leve med handikappet mitt, så lenge jeg får lov å leve rusfri, da skal jeg heller ha litt vondter fysisk, enn de psykiske belastningene rusbruk gir <3 uten den ulykken så hadde jeg nok ikke vært i livet i dag.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg