Jeg sitter her og føler meg lettere, jeg føler at dagen i dag, denne første dagen i uka har gitt resultater jeg ikke kunne forutsett, jeg er på vei ett sted og jeg har gjort meg ferdig med ett viktig steg i denne prosessen. Mange i samme situasjon som meg ønsker å glemme fortiden og bare komme seg videre, det er den samme tanken jeg selv har hatt hele livet. Jeg har opplevd så mange ganger at fortiden har innhentet meg og ført til rusen igjen, så mange ganger har jeg hatt alle muligheter til å aldri ruse meg igjen, men har blitt stoppet og kastet rett tilbake igjen, dette ønsker jeg å hindre denne gangen.
For at jeg skal få fred til å leve livet mitt slik jeg ønsker det, må jeg igjennom en selvransakelse ifra helvetet. Jeg må steg for steg gå igjennom disse store episodene i livet som har preget meg og som ødelegger en tjangse til fremtiden, den jeg har så lyst på, men som alltid har vært umulig og oppnå. Jeg er lite materialistisk og trenger ikke store ting og verdier for å være lykkelig, jeg trenger sjelefreden inni meg som bare jeg merker, den freden jeg aldri noensinne har hatt før, men som kom med rusfriheten og som jeg ikke ønsker å være foruten. Jeg ønsker stabiliteten og rutinene der jeg vet hva som kommer, og jeg ønsker å føle meg trygg i hverdagen min uten å bruke krefter på å være redd lenger. Jeg føler meg lettere fordi jeg nå forstår hvorfor jeg aldri har fått kjenne på freden før, hvorfor jeg har reagert som jeg har, og hvorfor jeg aldri helt har fått til dette livet. Jeg er helt sikker på at når jeg er ferdig med dette så vil jeg sitte tilbake som ett sterkere og mer reflektert menneske, ett menneske som er trygg i seg selv nok til å vite at fortid er fortid og nåtiden er nåtid, det er så lett og si at man må tenke positivt, at man må se lyst på tingene foran seg og ta livet som det faller seg, det er så lett å si det når man føler det selv, at alt faller seg naturlig og lett, når hverdagen er stabil og rolig, når man har en fred inni seg selv, og livet er plankekjøring, det er lett og tenke positivt da!
Det er vanskelig og ta ett oppgjør med indre demoner som har vært der hele mitt voksne liv, men en dag vil jeg være kvitt alle disse tankene som ødelegger for meg, en dag vil jeg føle meg verdig, og ikke som ett utskudd og en taper, en dag vil jeg føle meg hel og som ett fullverdig menneske på lik linje som alle andre, veien er bare lang og kronglete for meg, men akkurat i dag føler jeg meg lettere fordi jeg eiger en kunnskap om meg selv jeg aldri før har hatt, og jo mer man lærer, jo klarere blir dette puslespillet livet er.
Alle har vell livets rett? 