Reklame | Ellos.no

Nok en gang sitter jeg her med den samme følelsen, denne følelsen av å ikke strekke til, ikke være nok der for dem som trenger det, og jeg sitter og lurer på om hva jeg kunne gjort anderledes, hva jeg burde ha sett av symptomer, og hvordan jeg egentlig burde ha håndtert denne situasjonen. 

I går kom telefonen atter en gang, og jeg som har levd i dette miljøet i så mange år, er nesten vant med disse telefonene som endrer helt verden iløpet av sekunder. En jeg kjenner nært prøvde å ta sitt eget liv, i desperasjon og fortvilelse, heldigvis greide hun det ikke, men er hardt skadet.

Det er helt sykt å si at man er vant med disse telefonene, der dem du kjenner og er glad i enten dør eller er alvorlig syke psykisk. Jeg prøver å ikke ta innover meg det hele, men det er vanskelig når det er så nært som dette. Jeg prøver å gruble meg ihjel om hva vi kan gjøre for denne dama, hva vi kan stille opp med, men jeg innser at vi ikke kan gjøre noe som helst. Når det har kommet så langt som dette, er det overhode ingenting annet vi kan gjøre annet en å være der for henne. Vi har ingen makt over sykdommen hennes, vi har ingen erfaringer eller kompetanse til å ta vare på ett menneske som ikke finner noen annen utvei en å ta sitt eget liv. 

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Det er på slike dager det er vondt å være meg, fordi det er i nære relasjoner til meg, og overhode ingen vet om dette. Det er ingen som snakker om dette, og alt skal skjules og ties ihjel, jeg har absolutt ingen jeg kan spille ball med når det har gått så langt som nå. Men jeg føler likevel ett behov for å dele. 

Så mange mennesker der ute sitter med tanker om å avslutte livet så altfor kort, dem innser ikke verdien av eget liv, og er så syke at dem ikke klarer å se noen annen utvei. Selvmord er noe vi ikke snakker om, det kryper under huden våres når vi prater om dette, og når det først skjer blir det fullstendig stille rundt oss. Folk går på tå og hev, stille før stormen men alle merker at det er noe i gjære. Det er vondt å gå og bære på disse tankene aleine, det er tungt i sekken, og min utvei vil alltid være åpenhet. Nå setter jeg alle kluter til for at en av dem nærmeste av meg skal få den hjelpen hun fortjener, at hun får behandling over lang tid, og ikke blir utskrevet før hun har fått hjelp. Vi har ingen og miste 🙁

Parafyme fra Ellos! ❤️