Jeg er ikke lenger redd, og det er det eneste som betyr noe for meg

Grunnleggende tanker er ødelagte, som selvbildet og troen på seg selv og sine prestasjoner, jeg tok meg selv i å ikke en gang være fornøgd med 6erene jeg fikk på videregående, og forventet og prestere perfekt i alt jeg tok fingrene i. Selvom man er over gjennomsnittet, er man aldri god nok, og selvbildet er fullstendig ødelagt. Uansett hva man gjør, gjør man aldri nok, man duger ikke til noe som helst og har bare negative tanker om seg selv. Man ser seg selv i speilet og leter fysisk etter feil, konstant. Alt det vonde man får slengende sin vei, fortjener man, og etterhvert er man bare ett skall av seg selv og bare det nullet man hele tiden har tenkt at man er. Hatet til seg selv bare vokser i økende fart og knuser alle positive kommentarer du får på veien, ingenting betyr noe fordi naget til deg selv spiser deg opp innvendig, og igjen sitter du der og føler deg som dritten under skoa til menneskene rundt deg. 

Med en slik tankegang klarer man ingenting, man er dømt til å mislykkes, og uten å være glad i seg selv, kommer man ikke særlig langt. Jeg har oppdaget tankenes kraft og hvor mye disse har påvirket meg i årenes løp, jeg har tatt ett kraftig oppgjør med mine egne tanker om meg selv. Aldri hadde jeg trodd at jeg selv stod for det dårlige selvbildet, og følelsen av å aldri være god nok for noe. Jeg har alltid følt meg utenfor, men har skapt denne distansen mellom meg og andre helt selv, det er jeg selv som har stått imellom, og nektet meg selv lykken og tilhørigheten og tryggheten vi mennesker behøver for å overleve. Jeg selv har skapt angsten inni meg, og bare latt den vokse uten å gripe inn, fordi jeg ikke har hatt kraften i meg selv, jeg har hatet meg selv og aldri stolt på at jeg kan gjøre noe med dette, jeg har aldri trodd jeg var verdt å være glad i og har sett på meg selv som den styggeste av de stygge. Aldri før har jeg innsett min egenverdi, aldri før har jeg tenkt på meg selv som ett godt menneske, jeg har bare sett alt det ødeleggende jeg har gjort, men jeg innser nå at jeg har vært syk.

Aldri før har jeg sluppet noen inn, jeg har alltid hatt oppe garden min i fare for å bli sviktet eller såret igjen, jeg trodde man aldri kunne stole på noen og aldri gi andre noen tillit i noen grad. Jeg trodde jeg var fullstendig aleine her i verden, og at alle var ute etter og skade meg, innerst inne. Jeg har aldri foruten om barna mine vært oppriktig glad i noen, fordi kjærlighet betyr svik, automatikken der er ødelagt, kjærlighet handler om store smerter, den handler om vold og tvang, den handler ikke om deilige følelser og sommerfugler i magen min, det handler om å aldri vite hva som kommer rundt neste sving. Når man gir tillit står man i stor fare for å bli sviktet, og aldri i verden ønsket jeg å gi noen denne muligheten, man blir aleine om alt, og ikke en gang de nærmeste vennene mine visste om at det ble oppdaget kreft i livmoren min og at pappa låg dødssyk her hjemme, såpass stor avstand holdt jeg tilogmed til de jeg kalte mine nærmeste. Jeg holdt alt inne, ingenting måtte avsløres, for alt ville bli brukt imot meg.

Nå sitter jeg her og deler de innerste tankene mine, på åpen blogg til mennesker jeg overhode ikke vet hvem er, jeg står nå i fare for å bli såret og sviktet, jeg legger hodet mitt på ett fat, legger meg langflat og bare venter på fordømmelsen for ordene mine, og jeg finnes ikke redd lenger. Det er dette åpenheten har gjort med meg, jeg tar brodden av problemene, jeg ufarliggjør dem slik at dem aldri mer kan skade meg, åpenheten og ærligheten har blitt min redning ifra fengselet jeg har laga meg selv, jeg sitter ikke lenger aleine med alle disse følelsene og tankene, jeg deler dem og halverer problemene. Mange forstår ikke hva jeg tenker med når jeg deler så personlig på en blogg alle kan lese! Jeg har sterk sosial angst, jeg er livredd mennesker egentlig, men etter at jeg startet dette, har jeg ikke kjent på angsten en eneste gang! For dere kan det virke idiotisk, men dette har blitt min redning. Jeg er ikke lenger redd, og det er det eneste som betyr noe for meg. 

Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg