Overskriften taler for seg selv! Jeg er så stolt over meg selv og gruppa at jeg snart sprekker her jeg sitter. Jeg blir fylt med energi og smiler fra øre til øre! Jeg føler jeg gjør noe riktig og viktig med livet mitt, jeg føler jeg har funnet en sjelefred og en plass å tømme meg på, jeg føler jeg kan være åpen ærlig og rusfri i ett miljø som tar meg som jeg er, også med alle feilene jeg har, jeg føler at jeg finner trygghet og støtte med mennesker jeg kansje aldri har utvekslet ett eneste ord med, vi tar hverandre som vi er og er der av akkurat samme grunn. Man føler man kan åpne seg mer når man vet man har samme utgangspunkt og man vet at de andre sitter med samme følelser som en selv, og denne gruppa betyr alt for min rusfrihet og uten den hadde det blitt ensomt å gått og bært på hjertesorgen aleine. Det jeg gjør akkurat nå er historie! Jeg gjør det lettere for meg selv og andre å være en sliter, fordi vi slipper å gjøre det aleine. Vi gjør noe sammen nå som systemet rundt oss aldri hadde klart å oppnådd på tross all hjelp i verden, fordi vi sitter på enorme mengder med kunnskap og erfaring dem aldri vil besitte! Vi er verdifulle i arbeidet med mennesker som oss, og samfunnet rundt oss burde brukt oss mer effektivt i arbeidet for å bekjempe denne sykdommen dette er!
Dette burde bli ansett på som en sykdom som alle andre sykdommer, og det burde bli brukt masse ressurser for å støtte disse områdene! Menneskene kan bli enorme ressurser for samfunnet, så det hele er verdt det. Jeg liker å betegne mitt rusmisbruk som en sykdom, ikke fordi det gjør det lettere å bortforklare meg selv, for jeg selv er fullstendig ansvarlig for min rus, men fordi jeg vet jeg ikke har ment å bli slik, at dette er en sykdom som ligger i genene mine og som har tatt overhånd på livet mitt, og jeg har i utgangspunktet ikke hatt tjangse å klare meg. Det er en årsak bak alle disse dårlige beslutningene jeg har tatt igjennom årene, og det er en grunn til den dårlige oppførselen der jeg har vært egoistisk og rusavhengig, det er lettere for meg å takle det slik, når jeg vet dette er en sykdom. Jeg kommer til å være rusavhengig resten av livet mitt, og jeg er villig til å leve som en avhengig 🙂 bare jeg ikke er en rusbruker, så har jeg klart meg! Jeg er bare i startgropen av denne prosessen og har uendelig masse mer å lære, men jeg føler at alt jeg har gjort i denne perioden har gitt resultater og jeg jobber aktivt for å minne meg på hver eneste dag hvorfor jeg gjør dette!
Jeg ønsker å være den beste utgaven av meg selv nå resten av livet mitt, jeg ønsker ikke å bli husket som en alkoholiker, jeg ønsker å bli husket for den personen som klarte å snu med alle odds imot seg, jeg ønsker å bli husket for den som aldri ga seg og som i samme slengen hjalp andre mennesker! Dette er så viktig for meg! Og jeg brenner i sjelen! Jeg har det helt fantastisk i kveld og føler meg betydningsfull!
