Jeg har mistet en vesentlig del av meg selv, og nå ønsker jeg den tilbake

Du vet den følelsen når du er en plass og er der 100%? Når du klarer å nyte øyeblikket og er fullstendig tilstede? 

Etter at jeg sluttet å ruse meg har jeg funnet denne tilstedeværelsen og freden i meg selv, og jeg har virkelig satt pris på denne fordi jeg aldri har innehatt denne egenskapen og har aldri vært tilstede noensteder, jeg har vært ett flyktig menneske som har kunnet sittet på ett møte og planlagt i mitt eget hode resten av dagen, og har aldri hatt roen på meg til å nyte ett eneste øyeblikk, selv hvor fantastiske dem har vært.

Når jeg har vært med barna mine, og har gira meg opp over samvær i lang tid i forveien, har jeg sett på klokka og telt ned til nedturen som ville komme etterpå og har heller ikke der klart å være fullstendig tilstede, og i mange år ga dette meg skikkelig dårlig sanvittighet. Det er jo ikke slik at jeg ikke nyter disse øyeblikkene eller ønsker å være i nuet, men jeg har bare ikke hatt denne roen over meg til å forbli ett sted og faktisk være der. 

Denne roen og freden til å forbli ett sted over tid og bare nyte det som skjer er vesentlig for mitt liv, og noe jeg behøver for å kunne ta med meg disse tingene videre og bruke dem i livet som kommer, jeg behøver denne roen over meg for å klare å sette pris på det jeg har og å ha oppdaget sjelefreden er den største velsignelsen som har kommet med rusfriheten min. 

Nå har jeg hatt en dårlig periode, og jeg merker at med en gang jeg begynner å slite psykisk så forsvinner denne freden for meg, og det føles som om jeg har fått noe i gave for så og miste den litt etter litt, jeg merker det på hele meg at jeg ikke er tilstede lenger, at jeg ikke på samme måten nyter disse øyeblikkene, og higer etter å finne den igjen.

En gang sa jeg til ruskuratoren min at jeg hadde funnet denne roen, og det var i forbindelse med at jeg traff min kjære. Jeg fortalte at jeg trodde det var slik det skulle være, i bunn og grunn har vi mennesker denne roen og det er derfor så mange klarer å ha ett normalt liv og være fornøgde med dette, jeg har bare ikke eigd denne roen og har blitt ett menneske som hele tiden søkte etter rusen og den freden den ga meg en stund. Jeg er helt avhengig av å ha fred i sjelen min for å klare dette livet her, og jeg tror det er en naturlig ting vi mennesker må ha. Jeg tror dette kaoset innvendig og alle de flyktige tankene ikke er hos mennesker som har helt vanlige liv, jeg tror dem har funnet sjelefreden og jeg har vært så heldig og har fått kjenne på den. Jeg ønsker den tilbake for det hjalp meg og sette pris på livet slik det er, og ikke søke etter noe mer og større hele tiden, og jeg var veldig tilfreds i meg selv uten uroen og uten denne evige jakten. 

Jeg kommer selvsagt til å finne denne roen igjen, det er ingen tvil om dette. Men nå har jeg fått en påminner på hvordan hele livet har vært, uten denne freden og uten å stoppe opp og nyte. Jeg har aldri helt skjønt dette med å nyte øyeblikket, være i nuet eller leve hver dag som om det er den siste, jeg har aldri før vært der og klart dette, men nå vet jeg hva dem snakker om, det er jo hele poenget med livet i seg selv. Det skal ikke være kaos hele veien, det skal være lettere og leve en livet jeg har lagt bak meg, man skal vite om farene før dem dukker opp og stabiliteten det normale livet har gitt meg har vært en gudegave. Jeg har aldri vært lykkeligere og tryggere enn når jeg får lov å leve rusfritt og leve som normalt, jeg behøver ikke disse store dyre tingene, ei heller gull og diamanter, jeg behøver bare mennesker som jeg stoler på og som jeg vet er glad i meg, jeg behøver bare familien min og hjemmet mitt, så kan jeg utføre underverker, så lenge jeg får lov å oppleve denne sjelefreden som gir meg indre ro og styrke til å fortsette og stå opp for andre mennesker som ikke er sterke nok til å gjøre det selv. Jeg savner sjelefreden, men den kommer tilbake etterhvert som livet stabiliserer seg og jeg blir trygg i meg selv igjen. 

Sjelefreden er nøkkelen til ett godt liv! 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg