Annonsert innlegg

Noen tror att selvskading handler om mennesker som ønsker å ta sitt eget liv, og er suicidale, men det stemmer bare i noen tilfeller folkens. For mange er selvskading ett stort rop om hjelp, og mange rundt tenker i sine egne hoder att dette bare blir gjort for å få oppmerksomhet. JAA det stemmer i mange tilfeller, men vi må plukke det opp, og starte å lytte! Jeg har helt siden barneskolen brukt selvskading som min egen terapi. Jeg husker ennå første gang jeg lot kniven risse opp de unge armene mine. Det var kult å skrive navnet på den du likte på armene med kniv, tro det eller ei. Vi hadde lite å gjøre på! Men jeg og en barndomsvenninne satt på rommet hennes og gjor dette mot oss selv. Jeg husker jeg likte det, nøt det på en litt creepy måte, fordi dette er jo ikke logisk i det hele tatt. . . Og jeg må innrømme att jeg har kuttet meg en del ganger bare for oppmerksomhet om jeg har blitt pushet nok oppi ett hjørne og blitt redd for å bli forlatt. Men oftes gjør jeg det for egen terapi. Når jeg gjør det føler jeg det samme jeg føler når jeg drikker meg full. Jeg kan slippe, jeg blir helt tom innvendig, og det gjør ikke vondt i sjelen min lenger. Idet jeg gjør det slipper kroppen min taket på problemet, og dermed gjør jeg det igjen. Men med årene har jeg blitt bedre på å gjøre det aleine.
Nå er arrene omtrent borte og det er leeeeeenge siden jeg har gjort dette, men kroppen min viser ennå stygge arr, og det eldste er fra da jeg var 13-15 år. Synet på selvskading er så veldig feil i mange tilfeller, for jeg tenker jo ikke att jeg skal dø eller vil dø når jeg sitter å kutter meg på armene, såpass vet har jeg i skallen att jeg klarer å ta livet mitt om jeg vil. Jeg har bare ikke villet det sterkt nok fordi jeg har alltid hatt gnisten inni meg. Jeg har hatt ett normalt A4 liv for lenge siden, så jeg vet åssen det føles og hvordan man har det når man har det stabilt. Derfor har jeg alltid søkt tilbake til den, for jeg visste den lå der. Så nei jeg selvskader ikke meg selv for din oppmerksomhet, jeg selvskader meg selv fordi jeg har det råttent inni meg, det må ut på ett vis. Jeg forstår det er skremmende for mange, jeg hadde blitt skremt selv. Men det er bare att kroppen min er skadet av traumer og opplevelser. Men nå har jeg bloggen, så jeg slipper å kjøpe nye kniver på en stund ennå.. og nå syns jeg bare att det er veldig stygt og gir stygge arr. Blod er jeg blitt vant med også etter denne perioden her som nålepute, så det fascinerer meg ikke det heller. Kjedelige greier som jeg er for gammal til! Jeg blogger heller her og gir dere noen arr fremover 😉 jeg har nemlig respekt for kroppen min plutselig selvom den har gått oppi str hest.
Og jeg vil bare presisere att når jeg sitter her og blogger, så skriver jeg om meg selv og mine oppfatninger, jeg snakker ikke for alle andre, det klarer dem sjæl. Så bloggen her er min historie, mine oppfatninger og refleksjoner og jeg snakker aldri dritt om andre her med navn. Just saying 🙂 alle som kommer på bloggen her godkjenner både innlegg og bilder, og jeg skriver ikke om mange som ikke ønsker det. Dere får vite nesten alt her, men det er noen av mine venner som er important for meg, og jeg ønsker å holde dem strengt hemmelig. Det tenker jeg er veldig greit, så mye som jeg blogger og deler. 🙂

gymgrossisten med c4 som jeg anbefaler dere