Jeg var så nær å sprekke i går, og det skremte livet av meg

Til vanlig er jeg så skråsikker på valget mitt, og ingenting i verden kan påvirke det. På tross av masse triggere og på tross av mennesker som faktisk ikke ønsker at jeg skal klare dette, har jeg alltid klart å holde fokuset mitt, og jeg har hele tiden tenkt på hvorfor jeg sluttet å drikke i utgangspunktet, jeg har følt meg sterk og modig og har faktisk oppsøkt triggere bare for å teste meg selv. Men også jeg blir svak, og gårsdagen skremte dritten av meg! Når jeg hadde det dårlig ifra før mentalt og masse bare hopet seg opp, så fant jeg ut at jeg faktisk ikke er frisk ennå. Det har ikke gått så lang tid siden jeg kuttet rusen til at jeg er sterk nok til å sette meg i disse situasjonene som pusher meg rett og slett, og jeg må begynne å behandle meg selv bedre og tenke meg mer om når jeg gjør ting. Jeg er langt ifra ett overmenneske og jeg har mine svakheter, og dem må jeg ta på alvor før det blir så ille som i går.

I dag våknet jeg med ett friskere sinn, og det dem sier om å ta en dag av gangen har fått en ny dimensjon for meg. Det er så forskjellig fra dag til dag, og plutselig kan alt snus på hodet! Jeg bestemte meg når jeg stod opp om å få dette til å bli en bedre dag, så i dag har hele familien her vært på Kråkenes fyr og gått tur. Det var føde til den mentale helsen min, og vi hadde det faktisk veldig koselig ilag på denne turen.

Jeg innser gradvis hvor sårbar jeg er i denne situasjonen, og jeg merker at jeg er mer mottakelig for de negative tingene når jeg ikke føler meg på topp lenger. Etter jeg sluttet med medisinene har det gått nedover for meg, og da tåler jeg ikke det jeg normalt sett ville gjort. Å slutte å drikke er det vanskeligste jeg noengang har gjort, og jeg har drevet med sprøyta og vært avhengig av denne, men å slutte å drikke kan ikke sammenlignes med dette for mitt vedkommende. Alkoholen er overalt, og jeg blir påmint om problemet mitt hver eneste natt, og når søvnen heller ikke er på min side så topper det bare seg og alt blir negativt. Jeg er egentlig en person som prøver å finne løsninger og prøver å finne det positive i det meste, men når jeg ikke har hjernen min med meg så bikker det over for meg.

I dag er jeg veldig glad for at jeg har denne antabusboksen tilgjengelig, når alt annet bare streiker så kan jeg bruke denne som en støtte i vanskelige perioder. I går følte jeg meg svak og følte nesten at jeg hadde tapt noe når jeg tok, at jeg ikke hadde styrke til å stå imot på en måte. Jeg ser nå at det var det riktige valget for meg, for å eliminere denne faren og for å få tankene mine over på det som virkelig trigget frem denne maktesløsheten. Jeg var rett og slett så ulykkelig over alt at jeg tenkte at om jeg fikk en negativ beskjed av noe slag så ville jeg sprekke, og ville være forberedt.

Stormen er over for denne gang, og jeg er egentlig bare skremt over at det kan gå så fort fra å være glad og sterk til å bli fryktelig svak i både troen og psyken. Jeg har valgt å være åpen og ærlig her, og tenker jeg ikke gidder å skjule noe som er så viktig i denne prosessen. Det er ingen dans på roser og av og til er det så vanskelig at jeg føler alt bare er kaos og jeg blir fryktelig ulykkelig. Man holder på en måte pusten og går med varsomme steg, og venter bare på at alt skal eksplodere og alt vil være forandret. Jeg mister av og til styrken min og motet, men jeg er glad for at jeg har såpass erfaring til nå, at jeg vet det blir bedre og at jeg har så mye å kjempe for. 

Tusen takk for all støtten <3 dere er fantastiske!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg