I kveld har Sebben innsett fordelene ved denne bloggingen min, og jeg setter ett ekstra preg på bordet egentlig bare for å kunne dele det med dere, og slik er det med mange ting i hverdagen også, man gjør litt ekstra, og pumper opp de små tingene på en helt annen måte enn før. For å kunne dele fine bilder på denne bloggen og på sosiale medier.

Jeg tenkte litt ekstra på det tidligere i dag, da jeg satt her i t-shorte uten bukse på, usminket og uskjønn midt på lyse dagen og såg på Hotel sæsar sammen med min kjære som låg ved siden av i sofaen og sov midt på dagen, og plutselig fant vi ut at vi skulle finne på noe, dra en plass eller gjøre noe utav denne hærlige lørdagen!

Det første jeg gjor var å kaste på meg sminken, stelle meg på håret og finne frem ekstra pene klær til denne lørdagen, og jeg tok meg selv i hvor selvbevisst jeg nå er iforhold til før, da jeg ikke kunne brydd meg mindre om hvordan jeg såg ut eller fremstod på noen måter. Det første jeg gjor da jeg var ferdig stelt var å ta bilder av meg selv, for å fremstille meg selv som velstelt igjennom hele helgen, jeg som akkurat hadde lagt på sofaen med t-shorten min og chillet for fullt. Hvorfor tok jeg ikke bilder av meg selv før jeg sminket og stelte meg? Jo fordi jeg er som absolutt alle andre! Jeg bryr meg om hvordan jeg ser ut, og jeg deler bare bilder jeg er fornøgd med, DET hadde jeg aldri trodd jeg noensinne ville si, men alt påvirker meg, og jeg er ett svakt menneske. Jeg legger meg flat og innrømmer det hele!

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

En ting som også tyder på at jeg har blitt fryktelig selvbevisst, er vekten min! Jeg har nemlig gått ned 2kg den siste tiden, jeg som gikk opp hele 26kg da jeg startet med steorider i februar! Og andre har startet å bemerke dette, og kommenterer at det ser ut som jeg har gått ned i vekt, og da tenner jeg bare for fullt, og blir enda mer opptatt av den hersens vekten. Det er godt å kjenne at disse ekstra kiloene som kom av medisinen holder på å gå bort igjen, det har jeg ventet utrolig lenge på, og nå når den starter å gå nedover, så blir jeg så engasjert i å vege meg hele tiden, og bare vente på at den skal synke enda mer. Jeg er en katastrofe av ett menneske!

Aldri hadde jeg trodd at jeg ville bli ett menneske som selger sjelen min på sosiale medier, og må sminke meg for å våge og poste bilder av meg selv, aldri hadde jeg trodd at jeg ville bli ett menneske som ville bry meg om hva andre mener om meg, eller  bli den jenta som står på vekten for å se etter resultater av egen kropp… … men jeg har da aldri prøvd å fremstille meg selv som perfekt heller, og det er litt greit at jeg har såpass selvinnsikt at jeg ser galskapen i disse situasjonene der jeg pynter bordet for å ta bilder til bloggen, eller må sminke meg for å våge og ta bilder av meg selv. Ingen er perfekte!