Livet før og etter rusen er to forskjellige verdener

Av og til griper en tanke meg og jeg innser hvor mye som er forandret i livet mitt, jeg kjenner ikke igjen noe av det, og det er spennende og nytt men på samme tid litt skummelt og utrygt. Jeg kjenner ikke igjen noe av det som skjer i livet mitt, og har aldri vært med på mesteparten av det som skjer rundt meg før, jeg innser at jeg har levd i en boble i så mange år, og jeg sammenligner det med å sitte i fengsel og plutselig slippe ut til en verden man ikke kjenner. Jeg lærer hver eneste dag, og det er som å bli kjent med seg selv igjen i voksen alder, for jeg har vært borte mesteparten av livet mitt. Jeg er ikke en alkoholiker som nøyer meg med å drikke meg full i helger og bruker mesteparten av tiden min på å skjule problemet, jeg er typen alkoholiker som gjerne drikker ett helt år i slengen og oppdager hvor lenge jeg har holdt på først etterpå. Jeg innser at jeg rett og slett har drukket bort hele livet mitt og har ikke fått lære hvordan dette skikkelige livet skal leves, og må lære de minste og enkleste tingene.

Dette er en prosess jeg må igjennom for å bli bedre, sterkere og mer sikker på meg selv, jeg har akkurat lært meg og være glad i meg selv, og respekterer meg selv for første gang i mitt liv. Jeg har hatt en selvtillit på bånn hele livet, og nå jobber jeg med å bygge denne opp, for jeg er like mye verdt som alle andre. Jeg prøver hele tiden å tenke som ett friskt menneske og ikke som en misbruker, og jeg prøver å kutte ut alle disse misbrukertendensene og oppførselen. Jeg tar meg selv i å være i situasjoner der jeg bare hadde klikket og rasert alt rundt meg før, og nå reagerer jeg som ett normalt menneske som har vettet til å reagere på en voksen måte. Jeg har måttet stå til ansvar for absolutt alt jeg har gjort, og det har til tider vært helt sinnsykt vondt, men absolutt så verdt det, jeg har måttet gå inni alle traumene mine, som har ødelagt hele livet mitt, brutt dem ned og prøvd å lære av dem. Jeg har vært igjennom en selvransakelse fra helvetet, og det har til tider vært så vondt at jeg nesten ikke har fått puste, MEN alle disse hendelsene oppigjennom årene har vist meg at jeg IKKE kan kose meg med en øl på en sommerdag, alle disse erfaringene mine viser at jeg ikke bare kan ta den linja med amfetamin bare for å få energien til å vaske ned huset mitt, eller ta disse pillene når jeg egentlig ikke har vondt, men bare ønsker å chille litt 🙂 jeg er en misbruker, og da gjelder det hele linjen, jeg kan misbruke alt og jeg må derfor være på vakt hele tiden. Hjernen kan lure meg, til å tro at jeg kan ruse meg på andre ting en disse tingene jeg har vært avhengig av, for det er ikke typen rus man får problemer av. Jeg er allergisk, mot absolutt all rus som påvirker hjernen min og kroppen min. Nå er det tid for å bygge opp alt jeg har ødelagt igjennom en årrekke med svik, store tap og masse vold, og det er en fryktelig vond prosess, og mange av tingene klarer jeg ikke å gå innpå uten at jeg har en profesjonell med meg, fordi det vekker så store fysiske reaksjoner for meg, at jeg er redd jeg faller helt ned igjen. MEN jeg er på vei! Jeg har nå en frisk hjerne, etter mange måneder kan jeg friskmelde en del av meg selv, men mye vil ta flere år å komme over.

Jeg har bare vært edru i ett halvt år, men har aldri levd så mye som jeg har gjort i denne perioden, og jeg priser meg lykkelig for at jeg ikke mistet livet i Desember og fikk hjelpen jeg trengte den gangen. Jeg er så glad i kreftlegen min som sa at jeg ville dø om jeg dro hjem og startet å drikke igjen, og jeg har så mange som har satt spor i meg som jeg tenker på hver eneste gang tanken om å gå tilbake kommer. Jeg kjemper en kamp for min egen rusfrihet, og folk kan dømme meg for alt jeg har gjort før, men om noen dømmer eller truer min rusfrihet så eksploderer jeg i ett stort raseri, fordi uten min rusfrihet så er jeg død, og det vet jeg så smertelig godt. Jeg ønsker å være ett forbilde for mine barn, og jeg ønsker å vise dem hvem jeg egentlig er, og ikke bare være nok en i statistikken over dem som ikke klarte seg, som mange av mine venner. Jeg ønsker å vise at på tross av at man er helt nedi grusen, og har vært til helvetet og tilbake tusenvis av ganger, så er det fortsatt håp der ute, og man klarer akkurat hva man vil, om man ønsker det nok. 🙂

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg