Reklame | Gymgrossisten
Endelig er jeg der! Endelig er jeg virkelig der jeg føler jeg skulle vært hele livet! Jeg har en ny giv, med skuldrene nede og ikke den konstante følelsen av å være utav kontroll. Utav kontroll til å kontrollere sin egen kropp, og uten å vite hvordan ting blir fremover. Nå vet jeg at jeg er trygg, og om dette skulle gå nedover igjen, så går det ikke fort nok til at jeg ikke merker det selv. Jeg står ikke i akutt fare lenger, og er på vei mot å bli helt normal blodmessig! Det føles SÅÅÅÅ deilig å gå inni denne helgen, og vite at jeg kansje aldri mer skal tilbake til kreftavdelingen for flere behandlinger. Tenk om dette virkelig er siste gang, ALT tyder på det, og det føles virkelig som en stor prestasjon! Jeg og vi har virkelig stått i dette sammen, og min kjære har aldri viket min side, han har vært der siden dag 1, han har fått med seg alt, og han er her fortsatt stødig og god og ha ved sin side! Jeg tenker at når vi har klart dette, så har jeg absolutt ingen tvil om kjærligheten han har til meg, og jeg føler meg trygg på å stole på denne mannen i store kriser. Han har vist meg alt denne mannen!
Det er overhode ingenting som kan ødelegge denne dagen for meg, selvom noen prøver 🙂 jeg er så trygg og god på meg selv, og er nå trygg også på helsen min som har vært en stor byrde så lenge. Jeg er så stolt over at jeg har klart å sjonglere så mye som jeg har klart! Alvorlig blodsykdom med det dette fører med, ryggbrudd, huset våres, gruppa, masse organisering og alle bivirkningene jeg har gått igjennom, men jeg har gått med hevet hode hele veien, og ikke latt frykten ta meg før nå på slutten. Og jeg har faktisk klart noe jeg ikke trodde var mulig! Jeg trodde aldri i livet at jeg kom til å klare 100 dager uten alkohol, og uten å en gang tenke tanken på den, selvom jeg har rast i frustrasjon! Grått hundrevis av ganger og kranglet masse i diskusjoner som bare måtte komme og bli ferdig med. Jeg føler jeg har vært igjennom ett umenneskelig press denne perioden, det har rasert rundt meg og vært full krig, og jeg har gått på medisiner som har fordoblet det hele mange ganger, og på tross av alt dette har jeg aldri viket fra valget mitt, og fokuset mitt har hele tiden vært denne dagen her!
Det er så viktig for meg å få ut min historie, for den viser at alle kan klare dette, det finnes håp der for alle uannsett situasjon. Jeg var fuckd! Skikkelig ute og hadde absolutt ingen håp for fremtiden. Jeg var helt forberedt på å ikke leve så lenge, men i Desember endret jeg hele livet mitt og hele hodet mitt, og jeg fant en vei som fungerte for akkurat meg. Nå ønsker jeg å dele dette med alle som vil høre, og er åpen for det 🙂 jeg ønsker å hjelpe så mange jeg kan iløpet av livet, og av og til er det ikke så mye som skal til! Bare ett smil kan endre dagen til ett annet menneske, og medmenneskelighet må vi være veldig bevisste på. Jeg er glad jeg ikke ruset bort hjertet mitt, for jeg har lært meg å elske igjen, virkelig bli glad i dem rundt meg og jeg er ikke redd for å vise det lenger, og la meg selv bli glad i menneskene. Jeg har ikke lenger skjoldet mitt oppe og garden, den er lagt ned.
Jeg vet å legge ned garden er å risikere å bli skuffet, men så lenge jeg har ett stabilt liv og ett trygt liv, så er jeg rustet til dette for første gang. Ting som ville knust meg igjen og igjen før, gjør ikke like vondt lenger, jeg har lært meg å reagere og distansere meg fra negativiteten som har styrt hele livet mitt. Nå ønsker jeg bare å ha fokus på det som er viktig fremover, og jeg gleder meg så sinnsykt til fortsettelsen! Herregud jeg er så glad!
Vi har endelig kommet oss hjem, og jeg ble tvangsplassert i baksetet for første gang i bilen min. Jeg er ikke i form etter behandlingene så jeg skal ikke kjøre bil selv 🙂 men nå er vi hjemme, og jeg skal få i meg mat og slappe av på soffaen resten av dagen sammen med min kjære <3 jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten kjærlighet rundt meg, og nå føler jeg den overalt!
C4 fra gymgrossisten som vi anbefaler alle før treningen!
CELLUCOR//
