Jeg har angst og sliter med traumer etter en vanvittig tung periode i livet mitt, og jeg har slitt den siste tiden med å møte dette som trigger meg som mest! I bunn og grunn er det bare ett menneske som får ut det værste i meg av angst og uro. Jeg har gått med en tanke i hodet at det værste marerittet mitt ville være å møte dette mennesket på gata og være helt aleine, og måtte stå foran han og møte angsten og ansiktet hans, jeg ville ikke holdt det ut trodde jeg, og jeg var helt overbevist om at jeg ville bli lammet av panikkangst idet jeg møtte dette mennesket.
I dag var jeg tidlig ute til julebordet (som alltid) og skulle hente meg en parkeringslapp da jeg steg utav bilen med ett smil om munnen og kjempegiret for en koselig kveld med gjengen! Det første jeg ser komme imot meg er denne personen som jeg har bygd opp en helt vanvittig angst for og jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg ofret han ett blikk og fortet meg bort til automaten, og klarte å nesten falle. En kombinasjon av glatte pensko, nærvøsitet og panikk… jeg ristet på hendene og presset på knappene febrilsk der en stund og helt uten mål og mening, og jeg ventet bare på tidenes angstanfall som jeg alltid får, men denne gangen var det anderledes! Jeg lot ikke panikken ta meg denne gangen, jeg forholdt meg rolig og førte meg selv igjennom noe som bare for noen dager siden ville slått meg fullstendig ut, og jeg er så lettet!
Forrige tirsdag gikk jeg i fullt anfall bare fordi noen ringte meg og sa at han var i bakgrunnen, og det sier litt om hvor lite som faktisk skal til. Jeg har nå hatt det dårlig siden den gangen, og i dag møtte jeg han på gata uten å reagere med annet en overasskelse over at jeg selv ikke reagerte så kraftig som jeg pleier. Jeg og psykologen min snakker mye om tåleranserom, det er der vi ønsker at angsten skal være, ikke over eller under, men i midten slik at jeg kan leve med den.
Jeg sier ikke at jeg er friskmeldt og ready to go! Men jeg sier at jeg føler at jeg har kommet litt lengre, og legger meg ikke i skjul fordi at det er fare for at jeg møter han på gata lenger. Jeg må akseptere at jeg ikke kan forandre fortiden, ei heller ikke andre mennesker, men jeg kan gjøre noe med meg selv og mine reaksjoner, for meg er han ett dødt kapittel og jeg må tilgi for min egen del, og er veldig glad for at jeg ikke kollapser hver gang jeg blir utsatt for traumene ifra fortiden, og at jeg ikke lenger er livredd for å være ute i fare for å møte denne personen. Det er ikke jeg som skal straffes for dette lenger, jeg makter ikke flere nedturer på grunn av dette, og i dag har jeg tatt ett kjempeskritt fremover mot noe som er bedre og tryggere for meg selv! Jeg er virkelig lettet i kveld, og føler store byrder er borte ifra skuldrene mine <3 
Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Hei!
Vil bare si at jeg har levd et liv veldig likt ditt. Begynte med rus i en alder av 13, sprøytenarkoman som 17åring, fikk hjelp når jeg var 27 og nå er jeg 31.. så har vært nykter i ca 4 år. For å være ærlig har jeg nylig hatt et par små sprekker siste tiden pga at livet er uutholdelig tøft om dagen.. men 4 år og 5 mnd uten noe, men tatt litt dumme valg nå den siste tiden.. ikke noe store greier og jeg hentet meg greit inn.. men føler selv jeg er litt på gyngende grunn for tiden. Ble glad når jeg fant bloggen din, for jeg tror nemlig at jeg vil kjenne meg igjen i mye. Jeg har også opplevd de verste tingene i dette miljøet.. og det setter virkelig sine spor. Håper du fortsetter med bloggen! Du har ihvertfall en ny, fast følger i meg. Ha en fin kveld/natt videre. Take care.
Først og fremst gratulerer med 4år og 5mnd! Noen humper i veien kommer og man må ikke grave seg fullstendig ned i sprekkene, det handler om hvor lenge disse varer og hva man lærer av dem. Så fint og høre at du finner nytte i bloggen min og at du kjenner deg igjen! Det er jo hele poenget med dette, for uansett hvilke problemer man har i livet så bunner alt i det samme. Kjekt med nye følgere og jeg håper bloggen inspirerer deg og alle andre der ute <3 tusen tusen takk for 2 kommentarer <3