Det finnes ingenting annet i verden som kan motivere meg som dem, dem er årsaken til alt, dem er grunnen til at jeg er her i dag, og dem er de viktigste i verden for meg, og på lørdag skal jeg reise og møte dem igjen, og har allerede startet nedtellingen og sommerfuglene har begynt å få lov og fly rundt i magen, jeg har en regel om å ikke glede meg for tidlig, men denne regelen har jeg begynt å bli slepphendt med, og jeg starter tidligere og tidligere og slippe denne gleden løs!

Mye kan skje før den tid, og hele Norge kan faktisk stenges ned i dag, det er så mye usikkerhet rundt hvordan fremtiden vil bli, og det er ikke sikkert vi får lov og leve så fritt som vi i dag gjør, og samværet kan bli avlyst på grunn av koronarestriksjoner. Tanken på å ikke få se barna sine er en tung kamel og svelge, og da korona blusset opp og endret hele verden, gikk det også utover disse samværene, og jeg måtte være foruten barna mine lenge. Vi har tross alt vært kjempeheldige! Vi har nesten kunnet levd som vi pleier, bare på avstand, og tankene mine går til dem som ikke har det så godt som vi har det. 

Så mange mennesker sitter der ute og er ensomme ifra før, som blir om mulig enda mer ensomme i dette underlige og utenomdetvanlige året vi har lagt bak oss, så mange som har store psykiske utfordringer, mister disse aktivitetene som holder dem igang, og blir sittende aleine med problemene sine, så mange mister familiemedlemmene sine i dette meningsløse viruset som har endret hele verden rundt oss, og jeg tviler på at den noengang vil bli den samme igjen. 

Ringvirkningene av dette viruset kommer vi til å se 10år inni fremtiden våres, dette vil være noe alle husker, og tross alt er det den største krisen verden har vært utsatt for på mange mange år, jeg tenker at jeg er stolt over landet mitt, og måten dette har blitt håndtert på, jeg tenker at jeg er stolt over at hver eneste gang landet mitt står ovenfor en krise, så er det som om vi alle står sammen, tross ulikheter så kjemper vi sammen i store kriser, og vi legger alt til side for å gjøre vårt ytterste for landet vi er så glad i. Det er unikt 

Akkurat i denne tiden ønsker jeg å komme med en oppfordring! Det er mange som blir sittende aleine, det er mange som er redde for å spørre etter hjelp og det er mange som ikke ønsker å plage andre med egnes problemer, jeg oppfordrer alle til å se ekstra godt etter, etter mennesker som trenger deg, og det behøver ikke å være å gå på besøk til hverandre slik situasjonen er i dag, men å ta en telefon til noen som ikke har det så godt, yt det lille ekstra for å endre situasjonen til en annen, og vær snille med hverandre! 

For meg vanlige menneske her på denne kloden, tenker jeg på tingene som muligens blir avlyst fremover, ting som gir meg styrke i denne prossesen min, jeg tenker på samværene med barna mine som er viktige for meg, og for min kjære å få lov å gå på jobb hver dag, for meg vanlige er det disse tingene som er viktige, men i den større sammenheng er dette ubetydelig. Vi må tenke oss godt om nå! Vi må ta hensyn til alle regler og restriksjoner som kommer, vi må holde oss oppdaterte, holde avstand til hverandre, sprite hendene våres og leve litt ifra hverandre en stund til, denne kraftige oppblussingen tyder på at vi ikke har vært så flinke som vi burde, og det må vi bare ta til oss. Jeg skjønner at man er lei, at man ønsker å leve og at man etterhvert blir rastløs og for å slippe og gå ifra forstanden, trosser disse grensene vi har fått, men vær så snill og tenk deg om. 

For meg handler det ikke om at jeg er så redd for å få viruset selv, men jeg har to eldre foreldre og mange eldre mennesker rundt meg som ikke ville tålt dette like godt om jeg sikkert ville gjort, jeg er selv i gruppen for utsatte, men jeg er mer redd for dem rundt meg enn meg selv. Jeg tar mine forhåndsregler, og jeg håper at alle andre også gjør det, så vi kan leve livene våres så fritt som vi til nå har fått gjort. Heia Norge <3