At dagene kan være så forskjellige forundrer meg litt, i går våknet jeg med smerter from hell og i dag når jeg våknet måtte jeg kjenne etter, sjekke status for så og sprette opp av sengen. Det er nesten som da jeg rusa meg, og måtte sjekke statusen på fyllesyken før jeg turde å sprette oppav sengen, bare at da måtte en også finne ut hvor man var og i hvilken seng man lå i.
I dag smeller det, så jeg er evig takknemlig for at kroppen ikke sviktet meg i dag også, jeg skal ut og ta bilder til avisen, og sitter og undrer meg om jeg skal pynte meg, eller om jeg bare skal være meg selv? Meg selv er jo på åpen blogg, som en åpen bok om alle usikkerhetene mine, alle problemene mine og meg selv, så det ville være rart for meg å kledd på meg en drakt og en maske for å ta noen bilder til en artikkel om akkurat denne bloggen, jeg tenker jeg går i de klærne jeg normalt går i, sminker meg akkurat slik jeg bruker og tar dette på en helt naturlig måte, selvom dette ikke er en normal situasjon for meg.
Om noen hadde ringt meg for 1år siden og sagt at jeg skulle i avisen og ta bilder av meg selv, så hadde jeg rømt landet, bokstavelig talt, og sittet med angstanfall og spasmer, det er så langt ifra virkeligheten min og hadde noen fortalt meg at jeg en dag ville fortelle åpent og ærlig om dette kaoset av ett liv jeg har hatt så hadde jeg nok fått meg tidenes latter, og ikke tatt det seriøst, og nå er det virkeligheten min. Det er så mange ting som er så forandret, jeg våger å gjøre så mange ting som var helt utenkelige for kort tid siden, jeg har sosial angst, som har hindret meg i all sosial omgang helt siden jeg var veldig ung, nå er jeg den som skriker høyest når jeg føler jeg har noe viktig på hjertet, jeg åpner meg til mennesker jeg ikke en gang kjenner, og føler ikke lenger på denne skammen over fortiden min.
På mange måter har jeg forsonet meg med det som har skjedd, jeg har tilgitt meg selv og mange andre for feilene som har blitt gjort, jeg er fri på mange måter, men har en lang vei å gå ennå. Jeg føler jeg har tiden på min side, jeg som trodde jeg ville dø ung, jeg har mye på lager og engasjementet mitt brenner, jeg har troen på dette livet, og føler jeg har fått en ny tjangse, og det føles veldig spesielt og ekte for meg. Jeg tenker denne fremtiden blir lys om man gjør den det, og våres egen tankekraft har jeg undervurdert helt til nå, man blir faktisk det man tenker, og ikke det man spiser! 🙂 Følg med videre i dag, for dette blir en spennende dag! 
