Reklame | Ellos.no
Jeg har en tanke i hodet, nå når det har blitt klarere for meg hva som skjedde i den perioden da jeg mistet barna, og det er enklere å forholde seg til det. Jeg var bare 15år gammel da jeg ble gravid, og hadde 2 barn å ta vare på da jeg var 18år gammel. Jeg gikk ikke ut og var overhode ikke sosial i disse årene, og viet all min tid til disse to nydelige barna mine. Jeg mistet ungdomstiden min, og etter så mye mobbing i barne og ungdomsårene så var jeg mer sårbar. Jeg var lederen for en kristen nattkafe da jeg var ung og jeg levde ett helt normalt liv, men da alkoholen ble introdusert for ei jente som aldri turde å åpne munnen så var det noe jeg falt for med en gang. Når jeg ser dette bildet av første gangen jeg drakk alkohol husker jeg hva alkoholen faktisk gjor med ett menneske som meg. Den ga meg en stemme, og jeg var ikke denne sjenerte jenta som ble mobbet lenger, og når eldre mennesker begynte å vise meg interesse og ville oppriktig bli venner med meg var det gjort. Jeg ble plutselig den jenta som var morro å henge med, jeg som hele tiden hadde følt meg som en grå mus ingen la merke til. Det er ikke rart for meg at jeg fikk disse problemene, fordi alkoholisme ligger i familien, og jeg voks opp på fester og ikke minst puben som er her i Måløy. Jeg har Ingen minner av pappa edru da jeg var liten og første minnet jeg har av han edru var da jeg gikk på ungdomskolen. Alkohol har på mange måter vært i livet mitt helt fra begynnelsen. Det at man vokser opp med mennesker som ruser seg preger en, og jeg tror ikke jeg ville testet ut dette selv så tidlig, om det ikke hadde vært for at alkohol alltid hadde vært okay rundt meg. 
Når jeg ser dette bildet og den jenta der har jeg bare lyst å gi henne en klem og si at jeg har troen på henne. Jeg har så lyst å fortelle at det hele kommer til å gå over, og uannsett hva så kommer livet til å bli noe annet en mobbingen på skolen. Det vil bli bedre liksom. Denne jenta har null tro på seg selv, og det er ikke lenge etter jeg blir gravid med mitt første barn, får noen gode år sammen med barna mine og roter absolutt ALT til med rus.
Nå er jeg 32år og mye klokere og har nok livserfaring til å vite at ting vil ordne seg, men når man er ung så klarer man ikke å tenke slik. Jeg har så mange ting jeg kunne unngått å måtte oppleve igjennom livet, men jeg har alltid måttet lære på den harde måten. Jeg kunne bare ønske at utgangspunktet mitt var bedre og at jeg kunne få en tjangse.
Jeg prøver å forsone meg med at jeg har mistet de to menneskene som betyr mest av alt for meg, og at det hele faktisk er min feil. I denne prosessen må jeg grave i fortiden og det er til tider helt uutholdelig å forholde seg til alt som har skjedd, men dette må jeg igjennom for å klare å tilgi meg selv for det som har skjedd. Når jeg ser i gamle bilder så tenker jeg at jeg ikke hadde en tjangse helt fra begynnelsen og det er litt godt å tenke at absolutt alt faktisk ikke er min feil. Men nå har jeg to barn som betyr absolutt alt, og jeg er så stolt av dem. Så får jeg være mamma på avstand og jobbe videre med meg selv og alle disse arrene og den dårlige sanvittigheten. Jeg håper jeg en dag kan tenke på dem og ikke føle på disse vanskelige tingene, dem er snart voksne og det er på tide å komme seg videre.
Twist & Tango//Ellos//Jacqueline de Yong//Jacqueline de Yong//Jacqueline de Yong//La Redoute
