Reklame | Ellos.no
Dere aner ikke hvor deilig og frigjørende det er å si det, men hver eneste gang jeg sier det høyt, føles det bedre og bedre. Jeg har i så mange år ikke stått for hvem jeg har vært, og fornektet problemet mitt, jeg har rett og slett vært blind for mitt eget misbruk, og jeg husker sååå godt da jeg sluttet med narkotika, men gikk over til alkohol at jeg i så mange år fornektet å overhode ha noe problemer med denne alkoholen. Jeg husker jeg satt med ruskuratoren min på den tiden og snakket, og han spurte meg om jeg hadde mange negative opplevelser når jeg hadde drukket, og jeg plukket frem noen av problemene mine i livet, og alle førte tilbake til samme grunn…. ALKOHOLEN… men jeg fornektet å være alkoholiker.
I min egen boble som jeg var i, var det bare narkotika jeg var avhengig av, og jeg sitter å ler for meg selv når jeg tenker tilbake på hvor naiv og faktisk stokk dum jeg var. I mitt hode var det altså narkotika som var problemet mitt, og jeg innsåg ikke at alkoholen som jeg drakk tett og mye var noe problem for meg, selvom jeg kom i hundrevis av situasjoner som var skadelige for meg og i mange settinger ødela alkoholen alt for meg. Jeg var så livredd for å innse at alkoholen hadde samme makten over meg som narkotika hadde, og at jeg bare hadde byttet rusen min, at jeg valgte å leve i en boble der jeg kun sprakk om jeg satt med sprøyta igjen. Jeg ser nå hvor ufattelig dum jeg måtte høres ut der jeg satt og blånektet på at alkoholen var noe problem for meg, for absolutt alle rundt meg med vettet i behold kunne allerede da se at jeg bare hadde byttet type rus, og langt ifra var frisk. Dette er 12år siden nå, og narkotikaen var lett å stoppe med i forhold til denne alkoholen som har hjemsøkt meg hele livet.
Jeg kan med hånden på hjertet si at det er 100 ganger vanskeligere å stoppe å drikke, enn å slutte med sprøyta jeg var avhengig av i 1 1/2år! Jeg klarte å slutte med nåla på dagen og aldri se meg tilbake igjen, men å kutte alkoholen er i større grad vanskeligere fordi det er så allment ok å drikke. Det er også vanskeligere fordi det er overalt, og man ser på en måte ikke folk sitte med nålen foran deg i mange situasjoner, som med alkoholen. Da jeg sluttet med narkotika så begynte jeg å drikke mer alkohol og lot alkoholen ta over for avhengigheten min, så det kan ha gjort det lettere også, men denne gangen velger jeg totalt avholdenhet, og sliter sikkert mye mer på grunn av dette. Det er en befrielse for meg å endelig klare å stå for den jeg er, snakke åpent og ærlig om problemene mine og å faktisk kunne si det høyt at jeg er alkoholiker, for det har tatt meg så uendelig mange år å komme til dette punktet. Jeg har fornektet det for alt det har vært verdt, og bare lurt meg selv igjennom mange år med selvmedisinering og angst for alt her i verden.. det er som angsten har forlatt kroppen min fordi jeg har ropt høyt, jeg har ingenting å tape lenger fordi alle vet sannheten, og først da kan jeg gå med hevet hode og stå for den jeg er, som jeg er! Helt åpent og ærlig og rusfri. Først nå føler jeg at jeg er voksen nok til å stå for alt jeg har gjort, og jeg er tilogmed sterk nok til å hjelpe andre rundt meg. Jeg har virkelig troen på dette livet og for første gang føler jeg at jeg har en mening her på kloden våres, at også jeg har en oppgave i livet!
Det er godt å si at jeg er alkoholiker høyt også for en annen grunn, og det er at dette faktisk er en sykdom på lik linje med alle andre sykdommer, det er en grunn til at jeg har gjort alt jeg har gjort, al jeg har valgt bort på grunn av rusen og alle bivirkningene den har gitt meg. Det har vært fordi jeg har vært syk, og ikke fordi jeg har vært ett dårlig menneske. Alkoholisme er vanskelig å forstå, og jeg syns virkelig synd på de pårørende, men det er en sykdom, og da er det lettere å forholde seg til fortiden sin. Det er ikke dårlige mennesker, og det føles godt å vite at det faktisk er mulig å bli frisk av denne sykdommen, så lenge man møter forståelse og tilgivelse og får massevis av støtte <3 
Fant en supersøt kjole på ellos! Under her 😉 