Depressiv og nede

Reklame | Ellos.no

Denne uka har vært helt spesiell for meg og det har skjedd mange ting som tyder på fremgang i samfunnet våres. Min kjære har startet på jobb igjen, og vi har fått åpnet gruppa våres igjen og det føles helt fantastisk å få lov å starte igjen! Man føler man er på vei og at tingene går fremover. Egentlig skulle jeg vært verdens gladeste menneske og vært superoptimist, men jeg er bare ikke helt der ennå og jeg innser at jeg fortsatt er i en depresjon. Jeg har egentlig bare lyst å stenge meg selv inne og bare råtne her, men jeg er også klok nok til å vite at det blir bedre! Dette er bare nok en periode der hodet ikke helt henger med på forandringen min, og det tar tid. Jeg visste dette ville ta tid, og det hjalp meg veldig å få høre at det første halve året som regel er ett helvete, men at det blir bedre, for jeg orker ikke å ha det slik over lengre tid, da eksploderer jeg.

Jeg savner steoridene, da dem ga meg masse energi og jeg tenkte på en mer positiv måte, så når energien går helt i kjelleren og kroppen er i ubalanse, så begynner jeg å savne den tiden jeg klarte å prestere på alle måter. Jeg har rundet 80kg nå! Og jeg har aldri vært i nærheten denne vekten i hele mitt liv, da jeg har holdt meg på 50-60 kg hele livet. Ikke kan jeg trene heller, og jeg klarer ikke å gå lengre turer en gang, da steoridene har tatt bort mye av smertene, så nå får jeg alle smertene på en gang. Alle bevegelser gjør vondt, og jeg har store problemer med å komme meg utav bilen og oppav sofaen, og jeg innser at denne tilfriskningen kommer til å ta mye lengre tid enn jeg først antok. Det hadde vært så ufattelig deilig å kunne trent bort disse kiloene som har kommet av medisiner, og det hadde vært så godt å levd som normalt, men å knekke ryggen er ikke akkurat hverdagslig.

Jeg er heldig som klarer meg selv såpass mye som jeg gjør, jeg kunne tross alt endt i rullestol og blitt helt lam av skadene jeg fikk. Jeg prøver å tenke slik på det, at alt jeg klarer er bra nok, men det er irriterende å ha gått på medisiner som har gitt meg så mange bivirkninger som påvirker meg i lengre tid, fordi jeg ikke klarer å trene dem bort. Jeg anbefaler virkelig ikke desse medisinene! Det er en dårlig kombinasjon om man ikke klarer å bevege seg normalt, og jeg kommer til å slite med dette i mange måneder fremover også.

Min drøm var å komme i jobb igjen og starte i arbeidslivet igjen som normalt, men det blir bare fjernere og fjernere for meg, og jeg frykter å aldri komme meg i normalt arbeide igjen. Det er den værste tanken da jeg elsker jobben min og det var den største motivasjonen. Jobben er på en måte ett symbol på ett normalt liv for meg, og jeg krysser alt jeg har for å komme tilbake igjen! 

Det er veldig lett å tenke på alt man IKKE klarer å gjøre, eller oppnå, og det er lett å falle nedi en slik grotte der man bare fokuserer på det negative med situasjonen sin. Jeg har vært flink til nå og bare tenke positivt, men jeg merker at det negative tar meg kjapt igjen. Det er trist å være så ung, og være så begrenset som jeg føler meg nå, og det er tungt for meg at de minste tingene blir store byrder. Jeg hadde ønsket å klare meg helt selv og være tilbake til normalen nå, men jeg innser at dette vil ta lengre tid enn planlagt. 

Her er noen klær jeg fant på Ellos.no fra reebok! Elsker dette merket her, og dem har masse klær til trening. Anbefales!

 

2 thoughts on “Depressiv og nede

  1. Ett skritt om gangen – én dag om gangen. Framtiden er der du skal være resten av livet. Alt du drømmer om finnes der. Lykke til!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *