Færre men bedre innlegg med mer innhold blir stikkordene for hvordan bloggen blir videre, jeg har innsett at å blogge 6 ganger for dagen for å holde lesertallene oppe ikke går lenger, og innleggene blir dårligere på denne måten. Jeg har vært manisk, jeg har fått ned absolutt alle tanker, og har brukt bloggen aktivt til egenterapi, men fremover skal jeg heller satse på lange innlegg, med viktigere budskap! 

I morgen kommer en av Norges største aviser og skal ta bilder av lille meg, lille meg skal i en stor avis, og iløpet av dagen får jeg artikkelen sendt for godkjenning. Jeg grugleder meg! Dette er så stort at det er vanskelig å ta det innover seg, nå skal bloggen ut, for alvor, og kansje gjøre en forskjell. Det er jo dette jeg ønsket, men når man først står der, så er man kansje ikke så klar allikevel, og jeg kjenner på ærefrykten dette innebærer. 

Målet mitt er enkelt og greit, jeg ønsker å bruke historien min til noe nyttig for andre, jeg har funnet min vei, men den er min, og jeg kan ikke lage en fasit til noen om hvordan man kutter rusen ifra livet sitt, man må plukke ut teknikker og måter som andre har brukt før, sette alle disse sammen og lage sitt eget system, man må finne tingene som driver deg fremover, og disse elementene som hindrer deg i å gå tilbake. Man trenger helt vanvittig mye støtte, og jeg er så heldig å ha min egen heiagjeng! Jeg har funnet min vei, men den er ikke for alle, og jeg anbefaler ingen min måte, fordi jeg er 32år og først nå har jeg klart det jeg aldri trodde jeg ville få oppleve. Det hadde vært ille å driti på draget så mange ganger som jeg har gjort, uten at man kjenner lukten av det etterpå, og med det mener jeg at alle disse fallgropene jeg har falt i, ønsker jeg å formidle videre, så ikke alle trenger å gå i alle fellene jeg har måttet klatret meg oppav igjen. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Man kan lære av andres erfaringer, det viser gruppen jeg går i meg, og å høre andre snakke om sitt misbruk hjelper meg mye når jeg står ovenfor ting jeg ikke såg komme. Ingen fortalte meg at jeg ville drømme om alkohol 10mnd etter at jeg tok min siste øl, ingen fortalte om alle disse følelsene man opplever for første gang på lenge, og man behøver disse erfaringene ifra andre mennesker for å forstå seg selv. Jeg selv har gått med en dårlig følelse når jeg plutselig våkner opp i sengen etter ei fyllekule uten like, jeg har gått med en dårlig sanvittighet fordi jeg trodde dette var det jeg innerst inne ønsket, og at det kom ut om natten, men det er jo selvsagt ikke slik! 

Jeg ønsker å bli brukt for alt jeg er verdt, jeg ønsker å bruke alt jeg har lært på den harde måten i arbeidet videre med å hjelpe mine likemenn, jeg ønsker ikke bare å leve her edru, uten å ta tak i alle problemene jeg ser finnes der ute, jeg har funnet min stemme etter 32år og nå ønsker jeg å bruke den, når jeg vet jeg har noe viktig å si.

Jeg ønsker å forandre samfunnet våres, for uansett hvor mye vi mener at det har forandret seg og blitt bedre, ser jeg utestengelse og stygge blikk på dem som sliter fortsatt ennå. Jeg ønsker å skape fokus, informasjon og kunnskap om dette, til mennesker som egentlig ikke aner hva dette problemet går utpå. Jeg mener at rasisme skapes av uvitenskap, og dette gjelder også alle andre grupper i verden. Rusmisbrukere trenger ett ansikt, så synet på en alkoholiker endrer seg, for det er ikke bare eldre slitne menn med øla foran seg, det kan jeg vise med mitt ansikt, og jeg ønsker å bruke dette på positivt vis. 

Jeg sitter med mye informasjon om feil og mangler, jeg sitter med hendelser som jeg kunne gått rettens vei og vunnet mange saker, jeg kunne hengt ut utallige personer med historier som ville rystet samtlige av dere, men hva vinner jeg på dette? 

Behovet mitt er å endre samfunnet, ønsket er å gjøre en forskjell og endre ting som blir gjort feil i dag, målet mitt er ikke å henge ut noen, eller få mennesker rundt meg fengslet for den saks skyld, det ville ikke gagnet meg og min sak, og jeg er ikke ute etter noen hevn. Det eneste jeg ønsker er å fortelle min historie, og vise hvor fort det kan gå skikkelig ille for mennesker som meg, så neste gang du går forbi en du ser sliter, så ønsker jeg at du tenker på denne bloggen og meg.

Meld dere inni gruppa tilbaketillivet på facebook for å følge bloggen videre!