Jeg har tenkt den siste tiden på hvorfor det virker så lett for meg å holde meg edru, og jeg tenker ett innlegg om akkurat dette er på sin plass. Jeg ble på en måte nødt å sette korken på flasken i desember, men nå vil jeg ta opp en av de tingene  som har fått meg til å forbli rusfri. Det er enkelt å slutte å drikke, det er det å holde seg som er den store utfordringen, for jeg har jo slutta mange ganger, men det har aldri holdt så lenge som denne gangen. Jeg fikk jo en bråvåkning, jeg var heldig den gangen, men i ettertiden har jeg mange ting som har holdt meg til dette valget jeg tok den gangen.

Da jeg lå her hjemme med knekt rygg og uten å klare å bevege meg, ja jeg måtte faktisk ha hjelp på do og jeg var helt hjelpeløs helt til steoridene kicket inn. Det var da jeg startet med denne bloggen, det var overhode ikke planlagt og den startet ved at jeg følte ett behov for å dele historien om da jeg knakk ryggen min, jeg følte ett ønske om å få det utav systemet mitt, få det ned på papiret om dere skjønner. Da jeg hadde delt denne historien, følte jeg at en byrde hadde lettet fra skuldrene mine, jeg følte meg fysisk lettere, og startet så smått og dele litt mer. Bloggen reddet meg ifra ensomheten her jeg låg, den fikk meg til å reflektere over livet mitt, og veien videre. For første gang måtte jeg granske meg selv, hvorfor jeg følte som jeg gjor, og hva jeg kunne gjøre med det.

Bloggen som bare skulle være en måte å dele historien om ryggen har blitt min terapi som fungerer, og jeg har tatt opp tema som jeg aldri trodde jeg ville tørre. Jeg har alltid vært ett lukket menneske, som aldri har ønsket noen inn, jeg har alltid hatt en helt dominerende angst, som har hatt grepet på meg så lenge jeg kan huske. Med bloggen så forsvant denne angsten, jeg hadde ikke lenger noe å være redd for, når sannheten var ute så var jeg ikke lenger redd for å gå i gata eller møte mennesker lenger. Jeg hadde aldri trodd jeg ville bli en blogger! Bloggere var jo disse vi mobbet før, og jeg hadde aldri trodd at gjengen min ville respektere meg for dette valget om åpenhet. Respekten kom etterhvert, men jeg kan si at noen ikke likte denne tanken overhode, og jeg måtte forklare meg frem før noen forstod at dette ikke er en rosablogg full i klær og sminke. Den går dypere, og har hjulpet meg igjennom mange sorger og gleder. Jeg behøver denne bloggen for å sortere mine egne tanker, dele disse tingene om opptar meg og granske meg selv til jeg lærer meg selv å kjenne.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Man kan sette spørsmålstegn ved alt jeg deler, deler jeg for mye? Utleverer jeg meg så mye at jeg vil angre en dag? – svaret vil alltid være det samme. Jeg deler aldri ting jeg ikke makter å få høre igjen 🙂 da jeg valgte denne veien, valgte jeg også åpenhet og ærlighet, og ikke bare rusfrihet. I dette legger jeg faktisk 100% åpenhet, og jeg ønsker at denne bloggen skal vise det, ikke bare de gode tidene, men også de dårlige periodene. Null filter. 

Når jeg startet for fullt og blogge var det viktig for meg at barna mine visste om alle disse historiene fra livet mitt, jeg har valgt fullstendig åpenhet og ærlighet for dem hele livet. Når også dem er med på laget, og støtter denne bloggen, vises det bare at ingenting dårlig kan komme utav det. Jeg blir friskere av å dele, og da kan jeg være en bedre mor også. Når jeg får meldinger om at dem elsker meg og er stolt over meg, så føler jeg at jeg har gjort noe riktig i livet mitt.

Responsen på denne bloggen har vært helt surrealistisk for meg! Dere må huske at jeg bor på bygda, selvom jeg bor i en by. Alle kjenner alle og rykter går fort, det er vanskelig å snakke dritt om noen når man vet sannheten, og igjennom denne bloggen har jeg bare møtt stor forståelse, tilgivelse og respekt ifra dem jeg møter på gata. Jeg har følt meg sett og hørt på en helt unik måte, og for meg som alltid har vært aleine har ikke en eneste gang vært ensom i denne perioden. Hele verden er forandret for meg, og mennesker går ikke lenger over på den andre siden av gata når jeg kommer gående. Det føles godt å være akseptert, inkludert og forstått. For jeg har vært utenfor hele livet, og med denne bloggen føler jeg ikke lenger på dette. 

Hadde det ikke vært for denne bloggen, hadde jeg ikke blitt plukket opp av systemet, jeg hadde heller ikke fått kontakt med ettervernet, og jeg hadde aldri i verden startet en gruppe selv. Igjennom denne bloggen har jeg fått troen på meg selv, og det jeg står for. Alt var usikkert før jeg startet denne bloggen, jeg hadde akkurat sluttet med rusen, og jeg ante ikke veien videre. Veien tilbake til rusen hadde blitt kort om jeg ikke hadde hatt terapien min, og alle menneskene jeg har møtt igjennom den.

Når mennesker som fortsatt sliter med rusen kontakter meg, så føler jeg at jeg har truffet akkurat dem jeg ønsker igjennom bloggingen. Når pårørende eller mennesker som ønsker å forstå mer av denne rusen som angriper bare enkelte mennesker, og lar andre bare gå forbi, sier at dem får nytte av bloggen min, og forstår mer etter å ha lest tankene mine, så føler jeg meg viktig, og jeg tenker at bloggen forblir. 

Jeg har fått en ny respekt og en kjærlighet for meg selv igjennom å dele historien min, jeg forstår mer om hvorfor det gikk så galt for meg, og jeg har lært meg selv å kjenne. Det føles helt fantastisk å sitte her i dag på bloggtopplisten med en slik blogg! Det viser at det nytter, og det er noe jeg ønsker å fortsette med på veien videre. 

Dette er min vei mot rusfrihet, og det fungerer!