Det er lørdag og jeg ligger her og slumrer på sofaen og det har jeg gjort i hele dag! Helt fullstendig uten skam eller dårlig sanvittighet, vi har fri i helgene her i heimen uten stress og mas og vi tar det helt piano! Før bydde helgene på festing og drikking og lørdagene var ukas beste drikkedag! Det var også tid for planlegging for ølsalget er jo stengt på søndager, og vi fattet aldri helt vitsen med søndagsåpne butikker når ikke salget av alkohol var åpent, da kunne dem like godt holde stengt!

For min del som alkoholiker betydde lørdager egentlig at det var den eneste dagen de fleste andre også drakk som meg selv, for jeg hadde jo hatt fest hele uka som regel, og lørdagen var bare en av de 7 andre dagene, så lørdager var kun spesielle fordi de ellers tomme pubene var fylte med mennesker, og jeg drakk offentlig. Ellers ble jeg sittende inne med gjengen min og klarte å skjule meg selv, men i helgene ble alt det dumme jeg gjor under mine fyllekuler sett og oppdaget, noe som førte til en sinnsyk angst. Det eneste jeg sitter igjen med er denne angsten som alltid kom etter at jeg hadde vært ute i helgene, den var ekstra ekstrem fordi det jeg ellers gjor privat nå ikke var så privat lenger. 

Med hånden på hjertet så husker jeg kansje 1/20 ganger ute og ble alltid  rammet av ekstremt hukommelsestap, og jeg behøvde ikke å drikke så mye for å oppleve dem heller. Jeg husker at jeg fikk blackouts av bare noen øl en gang, og ble skikkelig skremt! Og under disse blackoutsene kom historiene, disse ekstreme historiene om alt jeg hadde sagt og gjort, noe jeg overhode ikke husket noe av selv. Jeg tenkte inni meg at jeg kunne drept noen, faktisk uten å vite det, og tankene på alle disse stygge ordene som kom utav munnen min, som jeg overhode ikke mente ga meg en vanvittig og konstant dårlig sanvittighet.

Nå 339 dager etter at jeg slutta å drikke så er det dette som skiller seg ut som det jeg savner minst. Jeg er SÅ lei av å gå og angre på ting! Bygge opp en helt sinnsyk angst over ting jeg har gjort hele tiden, og bare drikke det bort igjen. Man tror helt ærlig på det selv, at man kan drikke bort all skammen, men den lager bare enda mer problemer og konflikter. Det er en evig vond sirkel og man blir SLITEN! Jeg er så lei av å være på denne evige jakten på mer, uten ro eller fred i sjelen, dette med å være så redd for å gå glipp av noe, for jeg måtte være overalt hele tiden, ifare for å gå glipp av en fest eller en samling. Denne rastløsheten i sjelen, dette higet etter noe som ikke finnes, denne evige angsten som bare blir værre og værre, og til slutt orker man ikke å se seg selv i speilet lenger. Jeg er så lei av å våkne etter one night stands med mennesker jeg ikke en gang liker, jeg er så lei av denne walk of shame i skittne klær og en skitnere sanvittighet og selvrespekt, jeg ønsker bare å våkne i min egen seng med min helt egne partner, der jeg vet hva som har skjedd og uten panikken over fremtiden. 

Jeg er så fryktelig lei av å høre om en fest og kjenne adrenalinet i kroppen og denne følelsen av å måtte være der, og jeg er glad jeg i dag sitter i min egen stue og vet at lørdagen er her, og at mange drikker uten å føle suget etter dette selv. Jeg er for gammel for dette evige kaoset, jeg er for smart til å ha så lite selvrespekt for meg selv at jeg skader meg for å få ut smertene jeg føler psykisk, jeg har for mange smarte ting til å holde munnen min og jeg er viktig nok til å la være å ruse meg bort. Jeg fortjener denne freden i sjelen min, den er min og bare min. Rusen har ødelagt hele meg som menneske, men jeg har brukt 339 dager på å reise meg igjen, jeg har troen på fremtiden helt uten rusen, og DET hadde jeg aldri trodd jeg ville si! Jeg har gått ifra å tenke at søndagsåpne butikker uten ølsalg var det dummeste jeg hadde hørt, til å arrangere alkoholfritt julebord og aldri hatt det så fint før. Det er mulig og endre også denne rusen som bare er ett symtom på indre kaos, jeg har lykkes og fylle tomrommet alkoholen etterlot seg med ekte livsglede og kvalitet! Tusen tusen takk for at jeg får lov å dele dette med dere, og takk for at jeg fortsatt er i live etter alle disse årene! Jeg er stolt over at kroppen min fortsatt fungerer etter så mye rus, og jeg har mange venner som ligger under jorden den dag i dag, jeg er en av dem som klarte seg, og jeg håper dem er stolte over meg den dag i dag! <3 jeg gjør dette for dem som ikke fikk denne muligheten, og det er mange av dem!